De beste imponerer

Bildet: Det er andre gang Hanne og Olav Vold i Stange deler toppen av lista over de beste purkebesetningene i Norge. I fjor ble det 35,4 beregna avvente per årspurke. 

Solveig Kongsrud, Norsvin

Dødt løp for purker
To besetninger troner på toppen av purkelista med 35,4 beregna avvente per årspurke.  Dette er Tone og Arne Krog fra Ørje, og Hanne og Olav Vold fra Ottestad i Stange. Dette er produsenter som har stabilt gode resultater og har vært å finne blant de beste besetningene en rekke ganger. 

Det er ikke første gangen Hanne og Olav Vold går helt til topps. I 2018 delte de seieren med Mære Landbruksskole. Og i 2020 kom Vold på femteplass med 34,2 beregna avvente per årspurke. De har dermed forbedret seg med 1,2 griser i fjor. Stangebesetningen har i gjennomsnitt 17,0 levendefødte, 0,9 dødfødte og 15,1 avvente per kull. Tapsprosenten fram til avvenning er 10,9. Purkene hos har en grisingsprosent på 85,9, 8,1 tomdager per kull og produserer 2,33 kull per årspurke. 

For Tonje og Arne Krog er det første gang de er best (se egen reportasje). Ørje-besetningen var i fjor på en delt tredjeplass med 34,3, slik at de har forbedret seg med 1,1 gris siste år. Hos Krog er det i gjennomsnitt 16,5 levendefødte, 1,0 dødfødte og 14,7 avvente per kull. De er kjent for sin svært høye grisingsprosent, og siste året var den 92,7. Besetningen har i snitt 8,6 tomdager per kull og 2,32 kull per årspurker. Tapsprosenten fram til avvenning er på 10,9 i begge i de to vinnerbesetningene.

Nytt navn
Tredje beste purkebesetning har Max Slagstad fra Kolvereid med 34,8 beregna avvente per årspurke. Slagstad er ny som svineprodusent, men har overtatt en veldrevet besetning som har vært på topplista flere ganger. Hos Slagstad er det i gjenomsnitt 17,4 levendefødte griser og 15,2 av disse avvennes. Grisingsprosenten er på 93,2, og kull per årspurke er på 2,32.

Nøkkeltall
Det er nøkkeltallet «antall beregna avvente per årspurke» som er grunnlaget for rangeringen av purkebesetningene. Nøkkeltallet tar hensyn til både faktisk antall avvente griser, og om det bygges opp eller reduseres i statusbeholdning fra starten til slutten av året når det gjelder antall og vekt av diende grisunger, samt antall drektighetsdager hos purker. Dette er for å verdsette «halvferdige» grisunger i form av drektige purker og diende griser, og ikke bare de grisene som faktisk er avvent og telt i perioden. 

Noen stusser kanskje på hvorfor Krog har like mange beregna avvente per årspurke som Vold når de har både færre kull per årspurke og færre avvente per kull. Årsaken er at Krog har langt flere diende griser ved slutten av året sammenliknet med starten. Samtidig med økning i antall diende er det naturlig også en reduksjon i antall drektighetsdager ved slutten av året, men totalt blir det en positiv statusforskyvning og pluss i antall beregna avvente. Hos Vold er det en mer jevn beholdning og mindre statusforskyvning fra start til slutt av året.

For tredje gang
I likhet med de to foregående årene er det Håkon Friestad fra Orre som er best på smågris i 2021 med 576 poeng. Smågrisen hos Friestad vokser i gjennomsnitt 655 gram per dag, og har er fôrforbruk på 1,49 FEn per kilo tilvekst. I perioden fra innsett på 10,7 kilo til de går ut på 33,6 kilo bruker smågrisene 35 fôrdager. Dødeligheten i smågrisperioden er svært lav med 0,1 prosent.

Det er ganske tett i toppen, og på andre plass finner vi Håvard Ringnes fra Kløfta med 574 poeng. Det er fjerde gang på rad at han havner nest øverst på lista. Ringnes var best av alle med smågris i 2017. Ringnes’ griser har i snitt 680 gram daglig tilvekst, fôrforbruk på 1,53 FEn per kilo tilvekst og 0,2 prosent dødelighet.

Tredjeplassen i smågrisklassen går til Johan Fredrik Thesen fra Vormsund med 570 poeng. Her har smågrisen en daglig tilvekst på 669 gram, et fôrforbruk på 1,56 og 0,2 prosent dødelighet. Det er femte gangen Thesen er på smågrislista.

Rangeringen av besetningene med smågris er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse og dødelighet til en poengsum. Poengberegningen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80 prosent av besetningens årsproduksjon av smågris.

Ny i slaktegristoppen
For første gang topper Roy Stensby fra Stavsjø slaktegrislista med 714 poeng. Hos Stensby har grisene i gjennomsnitt et fôrforbruk på 2,30 FEn per kilo tilvekst, 1232 gram daglig tilvekst, kjøttprosent på 61,4, en dødelighet på 1,1 prosent og ingen kassasjoner. Stensby har en slaktegrisbesetning med SPF-helsestatus. Smågrisene kjøpes inn fra avlsbesetningen til Harald og Elisabeth Gropen slik at det er både landsvin, z-line og duroc som far. Grisene kommer inn når de veier 30,5 kilo og leveres med en slaktevekt på 84,7 kilo i gjennomsnitt. Stensby var også blant de beste besetningene i 2017 med en sjetteplass.

På en klar andre plass blant slaktegrisen finner vi Halvdan Nyjordet Pedersen og Iris Mehus fra Nesna med 710 poeng. Dette er en SPF-besetning som har drevet svært godt over lang tid og har vært å finne blant de ti beste med slaktegris hvert år siden 2015. I 2016 var de best av alle. Smågrisene som kommer fra Sissel og Trond Mehus er i hovedsak av rasekombinasjonen duroc far og landsvin mor. Nesna-besetningen har i gjennomsnitt 1254 gram daglig tilvekst, 2,39 FEn i fôrforbruk, 61,6 i kjøttprosent og 0,7 prosent dødelighet. 

Tredjeplassen for slaktegris går til Kristin Ianssen og Erling Mysen fra Eidsberg som oppnådde 690 poeng. Ianssen og Mysen drev tidligere foredlingsbesetning , men har nå kombinert bruksbesetning med TN70 purker som insemineres med duroc. Besetningen har i gjennomsnitt 1286 gram tilvekst per dag, 2,50 FEn per kilo tilvekst, 61,0 i kjøttprosent og 0,3 prosent dødelighet. 2021 er det første året besetningen gjennomfører registrering av tilvekst og fôrforbruk i Ingris.

Rangeringen av besetningene med slaktegris er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse, kjøttprosent, kasserte og dødelighet til en poengsum. Poengberegningen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80 prosent av besetningens årsproduksjon av slaktegris.

Figurer og tabeller for denne artikkelen finner du i fagbladet Svin nr. 4-2022.

Beste purkering

Nes Purkering med navet i Skjolda­straumen i Roaland er klar vinner blant purkeringene i 2021 med 32,0 beregna avvente per årspurke. 

Det er ikke første gangen Nes Purkering (bildet) er best. Både i 2020 og 2016 kom den på delt første plass. Purkeringen har hevet resultatet med en beregna avvent per årspurke sammenliknet med året før. I 2021 har den i gjennomsnitt 15,6 levendefødte, 1,5 dødfødte og 13,7 avvente per kull. Det er 28,3 prosent første kull, 12,3 døde fram til avvenning og 90,8 i grisingsprosent i Nes Purkering. 

De to neste plassene går til purkeringer med navene plassert i Gudbrandsdalen. Nummer to blant purkeringene er Aura Gris, som har navet i Skjåk, med 31,2 beregna avvente per årspurke. Tredjeplassen går til Rompa Purkering med 31,1 beregna avvente per årspurke. Navet til Rompa Purkering holder til i Øyer. Dette er to vel drevene purkeringer som har vært blant de beste i en årrekke.

Purkeringer er på samme måte som andre besetninger med purker rangert ut fra nøkkeltallet «beregna avvente per årspurke».

Ny satellitt i toppen
Beste satellittbesetning i purkering i 2021 har Jurgita Musneckiene og Sandoras Musneckis fra Vågå. De driver satellittbesetning i Aura Purkering og oppnådde 835 poeng. Satellitten utmerker seg med svært lav dødelighet. Tapet er kun på 3,1 prosent, og tar vi med de dødfødte er totaldødeligheten på lave 6,6 prosent. Kullene som blir født hos satellitten i Vågå har i gjennomsnitt 14,8 levendefødte, 0,6 dødfødte og 14,4 avvente per kull. Denne satellitten har også hatt gode resultater tidligere år. I 2020 kom den på fjerdeplass, og de var også på lista for satellitter i purkeringer i både 2019 og 2017. 

Nummer to blant satellittene er Gudbrand Hoff fra Brandbu med 820 poeng. Hoff har  satellittbesetning i Næra Purkering, og besetningen var også med på lista over de beste satellittene året før. Hos Hoff er det kull med i gjennomsnitt 16,3 levendefødte, 1,4 dødfødte og 14,5 avvente. Totaldødeligheten er på 18,6 prosent.

Tredjeplassen går til Jarle Ersland på Skjold, som har satellittbesetning i Nes Purkering. Ersland har 16,9 levendefødte, 1,4 dødfødte og 14,5 avvente per kull i gjennomsnitt. Dette gir 11,4 prosent tap i dietida, og en totaldødelighet fram til avvenning på 18,6 prosent.

Satellittenes resultater er en del av totalresultatet for purkeringene slik at gjennomsnittsresultatene for satellittene er som beskrevet for purkeringene.

Rangeringen av satellittene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene totaldødelighet til avvenning, avvente per kull og levendefødte per kull til en poengsum. Poengene er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. I poengberegningen er satellittens antall avvente per kull vektlagt 80 prosent, totaltap fram til avvenning vektlagt 10 prosent, og antall levendefødte per kull vektlagt 10 prosent. Gjennomsnittsresultatet for alle satellitter (purkeringer) er basis og tilsvarer null poeng.

Resultater i enkeltbesetninger er konfidensielle. Derfor er alle de beste besetningene som er vist her kontaktet, og de har gitt sitt samtykke til at deres resultater offentliggjøres.