Publisert: 04.05.2023 Oppdatert: 04.05.2023

Stikkord:

De beste er i Stange

To av årets tre beste besetninger med purker i Ingris kommer fra Stange. Hanne og Olav Vold er aller best. De vant også i fjor. Stangekollega Oddvar Pettersen kaprer 3.- plassen.


Svin nr. 4 – 2023

 

 

Vi er i Stange sør for Hamar. Her ned mot Mjøsa finnes et av Norges aller beste jordbruksarealer, med kalkrik jord. Her har det vært drevet jordbruk siden før vår tidsregning. Utsikten kan en ikke klage på, i vest ser vi Helgøya og Totenlandet. Det er rolig på gården Gaustad denne påskedagen. Det er dagen før dagen – for i morgen starter grising. Olav Vold (62) har vært bonde på gården i 40 år etter at faren døde altfor tidlig. Aivars Tolis fra Latvia har vært ansatt de siste 20 årene. Det er både stor korn- og svineproduksjon på Gaustad. Vold har sju ukers puljedrift og 50 purker i pulja. Olav drifter et kornareal på 2300 daa, 875 daa er eget areal. For å klare alt dette har gården også hatt en tredje fast ansatt, men nå er datteren Ingrid på vei inn i drifta. 

Dyktige ansatte, druesukker og sildemel
Olav Vold hadde i 2022 hele 36,8 avvente smågris per årspurke. Gode resultater i grisehuset kommer ikke av seg selv. De som gjør jobben må hele tiden være på hugget. 

– Aivars jobber nesten heltid i grisehuset og er veldig viktig for å få de resultatene vi får, forteller Olav. 

Jobben med å få mange avvente starter med bedekning. Utgangspunktet er purker i godt hold, men Vold har et par ekstratriks. De siste dagene i tida fra avvenning til bedekning, gir bonden i Stange purkene både sildemel og druesukker.

– De får en neve hver av dette daglig, som ekstrafôr, avslører Olav.  

Samtidig passer de på at det ikke skjer noe fôrskifte i denne perioden. Purkene får laktasjons- ­eller diefôr fram til bedekning er unnagjort.

– Tidligere hadde vi hjemmemaling og lagde eget fôr på gården. Vi har god erfaring med det, men økt prisnedskriving har sparket beina unna hjemmemalingen. Det eneste vi gjør nå er å blande inn litt eget bygg i fôret for å få mer struktur, forteller Vold.

 

Olav Vold oppnådde imponerende 36,8 avvente og går helt til topps blant purkebesetningene i Ingris. Et triks hos Vold er å bruke sildemel til purker rett før bedekning. Det kjøpes i småsekk.

 

Er 40 avvente mulig?
Hadde vi spurt Olav Vold for noen år siden ville han svart at 40 avvente ikke var mulig. 

– Men det har skjedd en forrykende utvikling. Nå tror jeg kanskje 40 kan være mulig, sier Vold. Forutsetningen er at en har purker med tilstrekkelig antall gode spener. En må bruke mye tid i grisehuset, og fødebingene bør være store. Vold har binger på 9,5 m2. Og han passer ekstra godt på under grising. 

– Da er vi i grisehuset hele døgnet, opplyser Vold. Normalt er de tre personer som deler på vakta. De første dagene er det mye jobb med kullutjevning og splittamming for å få i gang alle grisungene. Ved avvenning blir det også mye jobb. Vold flytter de svakeste grisungene til egne binger og bruker kunstig ammemor. Kanskje har han beholdt ei ammepurke som fikk omløp? Uansett, de svakeste får ekstra stell, melk og yoghurt. 

Ny talleavdeling løser smågrisplassen
En utfordring med mange avvente er at det fort blir trangt for smågrisen. Vold har løst det. I fjor bygde han om et lagerrom til dypstrøavdeling for smågris.

– Det fungerer fint. Vi får like bra tilvekst på smågrisen som går på dypstrø som på de som går i vanlige smågrisbinger, opplyser Vold. 

Et talle-/dypstrøfjøs er også en fleksibel og relativ rimelig måte å løse plassutfordringer på.

– Men det er uansett veldig dyrt å bygge i dag, sier Vold. 

De har bygd om og isolert et rom på 10×20 meter. Tallearealet er 10×15 meter, mens det resterende er fôrareal på betong med åtte tørrfôrautomater, samt areal for utslusing/levering. Her er det plass til et par hundre smågris. Ved innsett vaskes og desinfiseres rommet før det kjøres inn en henger med flis (20 kubikk) pluss en rundball av halm. Deretter fylles det på med en halmball i uka.

 

En annen strategi

I Stange finnes også en annen besetning med over 36 avvente. Men veien dit er noe ulik Olav Volds. 

Øst for E6 i Stange ligger gården Gollerudstuen. Her er arealet bare en tiendedel av gården til Olav Vold, men Oddvar Pettersen leier også jord, og driver ca. 450 daa. Det har vært gris på gården siden 1987. I 2012 ble det bygd grisehus til smågrisproduksjon og for to år siden kom et nytt slaktegrishus. Gården har delvis kombinert produksjon. Pettersen har sju ukers puljedrift med drøyt 20 purker i pulja, og fôrer fram hver annen pulje i slaktegrishuset.

– Vi var heldige med timing på bygging av ­slaktegrishuset. I dag hadde det kostet 30 prosent mer, opplyser Pettersen. 

 

Oddvar og datter Tone Merethe Pettersen har gjort et byks helt opp til tredjeplass på purkelista i Ingris.

 

Far og datter gjør jobben
På Gollerudstuen er det Oddvar (67) og dattera Tone Merethe (42) som gjør jobben i grisehuset. Resultatet i 2022 ble hele 36 avvente. Pettersen rekrutterer purker selv og er nøye med at det er tilstrekkelig antall spener. Også på denne gården skal purkene være i godt hold ved inseminering, men de gir ikke sildemel eller druesukker som toppfôr.

– Vi er ikke oppe hele natta ved grising, men vi er i grisehuset til over midnatt og på igjen klokka seks om morgenen, opplyser Tone og Oddvar. 

Det praktiseres ikke splittamming, men kull­utjevning skjer gjerne to ganger.

– Vi er godt samkjørte og klarer å få til gode rutiner i grisehuset. Ellers er vi litt gammeldagse, og går ned på fôring rett før grising, sier Oddvar.

Pettersen har også store fødebinger. Det er en fordel når en har mange avvente. 

De store i egne binger
Hos Pettersen flyttes både de store smågrisene og de små i egne binger ved avvenning. Det vil si at de store flyttes i en egen binge ca. ei uke før avvenning, mens de minste får kunstig ammemor etter avvenning – omtrent slik som hos Vold. Pettersen kan av og til også ha igjen ammepurker. En forskjell er imidlertid at på Gollerudstuen har de tørrfôr mens hos Vold har de våtfôring. Pettersen tror at grensen for antall avvente snart er nådd. 

– 40 avvente er kanskje ikke umulig, men det er veldig, veldig krevende, sier Pettersen.