Publisert: 16.11.2020 Oppdatert: 16.11.2020

Stikkord:

Bom og bompenger på private veier

Private veier er ofte til nytte for flere enn bare én person eller virksomhet; ikke bare grunneieren.


Vegloven tillegger de som har nytte av veien som adkomst en lovpålagt plikt om å organisere seg i såkalte veilag.

Veilaget har ansvar for vedlikehold og påkostninger av veien, og medlemmene i veilaget svarer for kostnadene i tråd med sin nytte av veien.

Grunneier eller veilaget kan ofte ha behov for å regulere hvem som bruker veien, eller sørge for at de som bruker veien betaler for bruken. Da blir spørsmål om retten til å sette opp bom og retten til å kreve bompenger aktualisert. 

Forholdet til allemannsretten
Allemannsretten står sterkt i Norge. Allemannsretten har hjemmel i friluftsloven, som blant annet gir enhver rett til ferdsel i utmark til fots, og til hest og sykkel så lenge det skjer hensynsfullt og med tilbørlig aktsomhet. 

Over innmark er allemannsretten mer begrenset, men på veier er det en klar hovedregel at ferdsel til fots kan skje hele året. Allemannsretten omfatter imidlertid ikke rett til ferdsel med motoriserte kjøretøy, slik som bil. Det er derfor opp til grunneier eller veilag om de vil tillate uvedkommende å ferdes med bil på privat vei.

Bom
Grunneier har rett til å sette opp bom over privat vei, i kraft av eiendomsretten. Grunneier kan ikke hindre allmenheten ferdsel til fots, eller på annen måte som er beskyttet av allemannsretten, men grunneier kan sette opp bom som stenger for biler og andre kjøretøy.

Bommen må ikke komme i konflikt med eventuelle rettighetshavere sin veirett. Er det flere oppsittere, som har veirett, kan ikke grunneier sette opp bom som avskjærer ­rettighetshaverne fra å bruke veien.   

Bompenger
På veier som er mye brukt av allmennheten, er det vanlig at veilag eller grunneiere setter opp en bomkasser, og krever bompenger av passerende for bruken av veien.

For oppsittere og rettighetshavere er det vanligste at disse betaler en årlig avgift rett til veilaget, i stedet for å betale per passering i bommen. Enkelte veilag krever inn avgift fra medlemmene gjennom bomkasser.

I praksis kan det være flere grunner til å sette opp en bomkasse. Oftest vil grunnen være for å sikre midler til vedlikehold av veien. Mer trafikkerte veier krever også mer vedlikehold. Bomkasse kan også settes opp for å regulere trafikken på en aktuell veistrekning, for eksempel for å redusere støy fra veien.

Vegloven § 56 gir grunneier rett til å kreve inn bomavgift, og til å kreve en tilleggsavgift ved manglende avgiftsbetaling
(i praksis en bot).

Alle som vil sette opp en bomkasse må i henhold til veg­loven § 56 ha samtykke fra kommunen. Kommunen fastsetter også størrelsen på bomavgiften, tilleggsavgift og fastsetter eventuelle vilkår om bruk av avgiftsmidlene.

Kommunenes håndtering av bestemmelsen varierer. De fleste kommuner bruker bestemmelsen først og fremst til å sikre at det ikke forekommer bommer eller avgifter som fremstår som urimelige.

Mange kommuner yter driftsstøtte til private veier. Slik støtte kan blant annet gis med begrunnelse i at veien i stor grad benyttes til allmenn ferdsel. Der grunneier eller veilaget ­mottar driftsstøtte på slikt grunnlag, vil kommunen oftest ikke tillate at det kreves inn bompenger for bruk av veien.

Frem til i dag har det av praktiske hensyn vært vanlig å sette opp bommer og kreve inn bompenger i utkantstrøk, for eksempel på veier frem til skiløyper eller over fjelloverganger. Innkreving av bompenger krever administrasjon, og det må derfor være trafikk/avgiftsgrunnlag av et visst omfang før det er regningssvarende å kreve inn bompenger. I tillegg har selve bommen og det praktiske rundt betaling gjort at det er lite praktisk å kreve inn bompenger i trafikkerte og bebygde strøk, fordi dette raskt kan skape kø.

Med ny teknologi kan det tenkes at det skjer en utvikling hvor også private veier i bebygdde og trafikkerte strøk kan bli avgiftsbelagte. I dag er teknologi for automatisk avlesning av bilskilt langt mer tilgjengelig enn tidligere, og flere private bomveier har allerede tatt i bruk slike løsninger. Kommunene vil derfor trolig måtte ta stilling til flere søk­nader i fremtiden, og kommunene vil aktivt måtte ta stilling til hvilken utvikling som er ønsket med hensyn til private bomavgifter.

 

Mauritz Aarskog advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirma AS.