Barnefordeling

Alle foreldre med felles barn under 16 år må møte til ­obligatorisk meklingstime på sitt lokale familievernkontor. Dersom meklingen ikke fører frem og foreldrene ikke klarer å avtale seg imellom hvor barna skal bo, hvordan samvær skal være og hvem som skal ha foreldreansvaret, så kan en av foreldrene ta saken for retten og be domstolen avgjøre spørsmålet. Det er ikke mulig å gå til sak uten meklingsattest som utstedes i disse møtene. Nedenfor går vi igjennom de tre sedvanlige hovedproblemstillingene, samt hva du bør tenke på dersom du er part i en barnefordelingssak. 

Foreldreansvar
Foreldreansvar er beslutningsmyndighet til å ta en rekke avgjørelser på barnets vegne. Som eksempel nevnes ut­stedelse av pass, innmelding i trossamfunn, partsstatus i barnevernssaker, hva barnet skal hete, medisinsk behandling og flytting til utlandet.

Gifte og samboende foreldre har felles foreldreansvar for felles barn, også etter et samlivsbrudd. For ugifte foreldre som ikke bor sammen ved barnets fødsel har loven blitt endret slik at for barn født etter 1. januar 2020 kan foreldrene hver for seg kan melde fra innen et år om de ønsker foreldreansvar. Dersom mor melder at hun skal ha foreldreansvaret alene må far gå til sak for å få del i foreldre­ansvaret. Det må foreligge særlige grunner til hvorfor en forelder som har foreldreansvar skal fratas dette. 

Fast bosted
Foreldrene har avtalefrihet og kan avtale seg imellom hvem barna skal bo hos. Det er også adgang til å avtale det som i dagligtale omtales som 50/50, delt bosted eller delt omsorg. En domstol vil være tilbakeholden med å idømme en delt bostedsordning da barnefordelingssaker som kommer opp for retten ofte har et så høyt konfliktnivå at en slik løsning ikke er til barnets beste. Momenter som vektlegges i avgjørelsen kan være hvem av foreldrene som kan tilby barnet den mest tjenlige boligen, hvor barnet har sin venne- og omgangskrets, spesielle behov hos barnet som nødvendiggjør hovedomsorg fra en forelder eller på en bestemt plass.

Samvær
Samvær fastsettes for den forelderen som ikke får fast bosted. Det er full avtalefrihet om omfanget av samvær, barneloven har likevel definert hva som anses som «vanlig samvær», og det er en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter – og påskeferie.

Barnets beste
Et sentralt spørsmål i barnefordelingssaker er hva som er til barnets beste. Dette er et lovpålagt hensyn som skal vurderes under alle spørsmål saken reiser. Det blir ofte oppnevnt en sakkyndig psykologspesialist for å bistå retten i denne vurderingen. En del av en barnets beste vurdering er barnets egen mening. Fra 7 år og oppover vil denne normalt bli tillagt selvstendig vekt alt etter barnets alder og modenhet. 

Ting du bør tenke på dersom du er involvert i en barnesak

1. Unngå konfrontasjoner, krangling og navnekalling av den andre forelderen. Dette gjelder når barnet er der, men også overfor sakkyndig, dommer, skole og øvrig familie mm. Det gjelder også selv om den andre for­elderen ikke klarer dette. 

2. Før gjerne en dagbok i perioder med dårlig samarbeid eller dersom du ønsker å vise for retten eller andre myndigheter hvordan den andre forelderen bryter avtaler o.l. Dagboken bør føres på et nøytralt språk og i størst mulig grad opplyse om objektive forhold. 

3. Skjerm barnet så godt du kan. Dette inkluderer å avstå fra fristelsen om å «hjelpe» barnet til å si rett ting eller på noen annen måte sette det i en lojalitetskonflikt ved at du utrykker sinne, frustrasjon eller tristhet over at ­barnet skal være med den andre forelderen eller situasjonen dere står i som sådan. 

4. Dersom du skal ha hjemmebesøk eller annen type ­kontakt fra rettsoppnevnt sakkyndig så husk på at dette ikke er «din» person. Hun eller han er ikke en person du skal betro deg til, han eller hun har ikke taushetsplikt overfor de andre partene i saken, men er der for å avgi en vurdering til retten i sakens anledning. 

Mauritz Aarskog advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirma AS.