Publisert: 14.04.2018 Oppdatert: 14.08.2018

Stikkord:

Ingris 2017

Ingris 2017: Aldri har flere overlevd

Dagens purker får store kull, men samtidig ser vi at dødeligheten går ned for hvert år. Derfor har aldri overlevelsesevnen vært bedre enn i 2017. Også for smågris og slaktegris reduseres tapene.


av Solveig Kongsrud, Norsvin

På samme tid opplever vi historiske resultater med 26,9 beregna avvente per årspurke, og 1018 gram daglig tilvekst hos slaktegris.

Økt overlevelse
Kullstørrelsen har økt mye de siste årene. I 2017 steg antall levendefødte per kull med 0,3 til 13,9, og antall avvente økte med 0,4 til 12,2 per kull (figur 1). Antall dødfødte per kull er uforandret. Siste året er tapsprosenten i dieperioden gått ned med 0,3 pro-
sentpoeng til 12,4 (figur 2). De siste fem årene er tapet i dieperioden redusert med 1,3 prosentpoeng. Antall dødfødte per kull er stabilt. Totaldødeligheten fra fødsel til avvenning som også inkluderer de dødfødte har også gått ned. 

Den reduserte dødeligheten fortsetter heldigvis også i smågris- og slaktegrisperioden. For smågris er dødeligheten redusert med 0,2 prosentpoeng til 1,1 % (tabell 3). Dødeligheten hos avvent smågris er redusert med nær ett prosentpoeng de siste fire årene. Hos slaktegris er tapet redusert med 0,2 prosentpoeng, og er 2,0 prosent i 2017 (tabell 4). Redusert tap og dermed større overlevelse i hele verdi­kjeden er et dyrevelferdsmessig løft.

Fantastiske purkeresultater
For purkene er det en utrolig framgang med pluss én beregnet avvent gris per årspurke i 2017 til historiske 26,9 i gjennomsnitt for alle besetningene (figur 3). Årsaken til den store forbedringen er både flere avvente griser per kull, og flere kull per årspurke. Kull per årspurke har sist år økt med 0,03 til 2,20 (tabell 1). Grunnen til flere kull per årspurke er i hovedsak at drektighets- og grisingsprosenten har økt. Gjennomsnittlig grisingsprosent (inkl. salg av drektige) økte med 1,3 prosentpoeng til 83,0 i 2017.

De beste 10 besetningene med purker produserer 32,6 avvente per årspurke med sine 13,9 avvente per kull og 2,32 kull per årspurke. Disse besetningene har bare 10 % tap fram til avvenning. Grisingsprosenten hos disse topp-besetningene er 91,3. I 2017 er det 30 besetninger som har 30 eller flere beregna avvente per årspurke.

Det er fortsatt store forskjeller i resultater mellom besetninger. Den beste 1/3-delen har 29,0 beregna avvente per årspurke, mens den dårligste 1/3-delen produserer 23,2 avvente per årspurke. Alle besetninger i Norge har tilgang til det samme genetiske materialet, slik at forskjellen mellom besetningene representerer et potensiale i produksjonen.

TN70-purka leverer svært gode produksjonsresultater med 27,7 beregna avvente griser i gjennomsnitt (tabell 2). Denne hybridpurka har i gjennomsnitt 14,3 levendefødte per kull og avvente 12,5 per kull. Landsvinpurker har 25,8 beregna avvente, 13,1 levendefødte per kull og 11,7 avvente per kull i gjennomsnitt.

Bedre fôrutnyttelse hos smågris
Antall besetninger og gris bak smågrisene viser en forsiktig, men gledelig økning. Fôrutnyttelse, daglig tilvekst og dødelighet i smågrisperioden er av stor betydning for økonomien. I 2017 er fôrforbruket per kilo tilvekst i smågrisperioden redusert 0,08 FEn til 1,70 (figur 4). I samme perioden har den daglige tilveksten i snitt økt med tre gram til 582 gram per dag. Dødeligheten for smågris i Ingris er 1,1 % i gjennomsnitt. For første gang har vi delt inn smågrisbesetningene etter daglig tilvekst. Den beste 25 % av avdelingene har 640 gram i daglig tilvekst, 1,68 FEn per kilo tilvekst og 0,7 % tap (tabell 3). I den andre enden har vi den dårligste tredjedelen med 497 gram daglig tilvekst, 1,78 FEn per kilo tilvekst og 2,1 % dødelighet. Sammenligner vi den beste og dårligste tredjedelen når det gjelder antall fôrdager i smågrisperioden, så det sju dager forskjell. Det vi si at den dårligste tredjedelen bruker i gjennomsnitt ei uke mer på å få smågrisen klar for salg, eller overflytting til slaktegrisavdelingen. Den beste smågrisbesetningen har nå en daglig tilvekst 653 gram og en fôrutnyttelse på 1,54 FEn per kilo tilvekst.

Historisk for slaktegris: Har passert 1000 gram i tilvekst

2017 er historisk for norsk slaktegris. Den daglige tilveksten passerte 1000 gram per dag med et gjennomsnitt for alle besetninger på 1018 gram (figur 5).

Økningen siste år er på 22 gram per dag, og fører til at framfôringstida er redusert med én dag. Fôrforbruket er stabilt på 2,68 FEn per kilo tilvekst (tabell 4). Dødeligheten er på 2,0 prosent hos slaktegrisen i Ingris. I slaktegris-beregningene for Ingris 2017 har 16,4 % av avdelingene SPF-gris. 2017-tallene for slaktegris representer 26,4 % av alle leverte slaktegriser. 

Mange har sin favoritt når det gjelder farrase til slaktegrisen. Når vi grupperer slaktegrisen etter minst 70 % av en slaktetype eller farrase, har vi 207 besetninger med duroc og ni besetninger med hampshire. Duroc har klart best fôrutnyttelse med 2,66 FEn per kilo tilvekst (tabell 5). Hampshire har 2,71 FEn per kilo tilvekst. Når det gjelder daglig tilvekst har duroc 1020 gram og hamp­shire 1019 gram. Vanlig hybridgris, med bla. landsvinfar, har høyest kjøttprosent med 60,3. Hamp­shire har 59,9 i kjøttprosent, og duroc har 59,4. 

Dødeligheten er lavest hos de med duroc-far. Her er det 1,7 prosent tap og 0,2 % kasserte. Hampshire har 2,0 prosent dødelighet og 0,3 % kassasjon. Hos hybrid slaktegris er det 2,5 % dødelighet og 0,3 prosent kasserte. Duroc er nå tilgjengelig for alle, og det er stort fokus på avlsframgang for viktige slaktegrisegenskaper.

Blant slaktegrisbesetningene er det store forskjeller om vi deler dem inn etter fôrutnyttelse. Den beste 1/3-delen har 2,52 FEn per kilo tilvekst og den dårligste 1/3-delen har 2,84 FEn per kilo tilvekst i gjennomsnitt. Dette vil i praksis si at grisene hos besetninger i den dårligste gruppa bruker 300 gram mer fôr for hver kilo tilvekst, eller mer enn 25 kg mer fôr i hele slaktegrisperioden. Den beste slaktegrisbesetningen har nå et fôrforbruk på 2,29 FEn per kilo tilvekst, og 1186 gram i daglig tilvekst.

SPF-tall beregnet for første gang

For første gang har vi beregnet separate resultater for SPF-besetninger og besetninger som har konvensjonell helsestatus.

SPF-smågriser har en daglig tilvekst på 616 gram, mens de konvensjonelle har 567 gram (tabell 6). Fôrforbruket hos SPF-smågris er 1,68 FEn og 1,71 FEn per kilo tilvekst hos konvensjonelle. Det er klart lavere dødelighet blant smågris i SPF-besetninger med 0,5 % tap sammenlignet med 1,4 % døde i besetninger med konvensjonell helsestatus.

For slaktegris er det også forskjeller i daglig tilvekst og fôrforbruk når besetningene deles inn etter helsestatus. SPF har 1068 gram i daglig tilvekst og 2,60 i FEn per kilo tilvekst (tabell 7). De konvensjonelle besetningene har daglig tilvekst på 1007 gram og et fôrforbruk på 2,69 FEn per kilo tilvekst. Det er ikke noe lavere gjennomsnittlig dødelighet hos slaktegris i alle SPF-besetninger sammenlignet med konvensjonelle besetninger.

Den beste fjerdedelen av SPF-besetningene har fôrforbruk på 2,49 FEn per kilo tilvekst, 1166 gram i daglig tilvekst og 1,7 % dødelighet. Disse tallene viser  SPF-grisenes store potensiale. Foreløpig ser vi lite forskjell mellom purkeresultatene hos besetninger med ulike helsestatuser.