Publisert: 06.03.2019 Oppdatert: 06.06.2019

Stikkord:

Kort om aktuelle rettsspørsmål:

Aksjeselskap i landbruket

Det har tradisjonelt vært en politisk målsetning at landbruksarealer i størst mulig grad skal være eid av privatpersoner. Solberg-regjeringen har et nytt syn på dette: Nå skal det legges til rette for at aksjeselskaper enklere kan tre inn i landbruket.


Konsesjonsloven og odelsloven
Omsetning av landbrukseiendom reguleres av konsesjonsloven fra 2003. Omsetning av landbrukseiendom som det er hevdet odelsrett til reguleres av odelsloven fra 1974. Begge lovene bidrar til å begrense utbredelsen av aksjeselskapsformen i landbruket. Ifølge konsesjonsloven kan det gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar, men det framgår som ønskelig at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer som i størst mulig grad selv bebor og driver sine eiendommer. Det at søkeren om konsesjon til erverv av landbrukseiendom er et aksjeselskap kan derfor tale mot innvilgelse av søknaden.

Et eksempel på dette er en dom fra Høyesterett som i 2012 fikk en del medieoppmerksomhet; AS Kistefos ­Træsliberi, hvor Christen Sveaas var hovedaksjonær, ble nektet konsesjon til erverv av to skogteiger i Nordre Land kommune. Som et argument mot å innvilge søknaden om konsesjon la fylkeslandbruksstyret blant annet vekt på at Kistefos var et aksjeselskap. Saken endte i rettssystemet, og Høyesterett kom fram til at det var anledning til å legge vekt på at søkeren var et aksjeselskap og at fylkeslandbruksstyret ikke hadde vektlagt dette i større grad enn det er anledning til i henhold til konsesjonsloven.

Svineprodusent fikk avslag
Et annet eksempel er Mørk Engebretsen Invest AS sine søknader om konsesjon til erverv av gården Langli Søndre i Skiptvet kommune; Fylkesmannen i Østfold har avslått Mørk Engebretsen Invest AS sine søknader om konsesjon i 2006, 2008 og 2013. Avslagene har vært begrunnet i at det å gi aksjeselskap konsesjon for erverv vil være i strid med formålet om at landbrukseiendommer i størst mulig grad skal eies og bebos av fysiske personer.

Det følger av odelsloven at det kan hevdes odelsrett til nærmere angitt landbrukseiendom etter 20 års eiertid. Odelsretten hevdes da til fordel for eieren selv, som kalles odler, og eierens etterkommere i henhold til et nærmere fastsatt prioritetssystem. Som odelsberettiget kan man kreve innløsning på skifte eller etter annen overdragelse av odelseiendommen. Odelsretten medfører derfor at ­eiendom beheftet med odel i stor grad omsettes mellom privatpersoner og motvirker således aksjeselskapers inn­treden i landbruket.

Aksjeselskapers kjennetegn og utbredelse
Aksjeselskaper kjennetegnes ved at aksjonærene i utgangspunktet ikke har noe personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Risikoen er først og fremst knyttet til tap av den kapitalen som er skutt inn i aksjeselskapet. Blant annet på grunn av denne ansvarsbegrensningen er aksjeselskapsformen jevnt over den fortrukne organisasjons­formen i norsk næringsliv. Det kan være grunn til å anta at offensive og satsningsvillige matprodusenter ikke tenker veldig annerledes enn andre bedriftsledere, og landbruket blir stadig mer kapitalkrevende. Denne utviklingen eskalerer i takt med økte kvoter og konsesjoner for produksjon av blant annet melk, kylling og svin. Det må derfor antas at aksjeselsform vil kunne være et aktuelt alternativ også for mange matprodusenter. Bør da konsesjonsmyndighetene prioritere fysiske personer framfor aksjeselskaper ved søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendommer?

Gode tradisjonelle hensyn i ny tid
På den ene siden har man det tradisjonelle målet om å opprettholde et familiebasert jordbruk med lokalt eierskap. Dette har røtter helt tilbake til Grunnloven av 1814 der våre grunnlovsfedre inntok odelsbestemmelsen i § 107 for å unngå oppsamling av jord på få hender slik det den gang var i resten av Europa. På den andre siden har man målet om en effektiv, moderne og dynamisk matproduksjon der produsentene kan innrette produksjonen på slik måte som den enkelte finner hensiktsmessig.

Samfunnet har endret seg siden 1814. De hensyn som ble avgjørende den gang skal ikke nødvendigvis være avgjørende i dag. Matproduksjon krever stadig tyngre investeringer. Det taler for at aksjeselskapsformen kan bli mer aktuell. Derved settes dagens regelverk under press.

Mauritz Aarskog advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirma AS.