Afrikansk svinepest er den største trusselen

Bildet: I både Afrika og Øst- Europa har profesjonelle svinebønder gjerdet inn grisehusene for å beskytte seg mot afrikansk svinepest. På denne gården nord for Johannesburg i Sør Afrika har de også egen transport til slakteri. Men ingen biler slipper innenfor gjerdene, og all utlasting av slakt skjer over gjerdene.

Vi er på Veterinærinstituttet i Oslo. Her har Carl Andreas Grøntvedt hatt rollen som svinehelseansvarlig siden 2014. Grøntvedt er også europeisk veterinærspesialist på svinehelse. Han var tidligere privatpraktiserende veterinær i Ringsaker, Hedmark. Nå i mars har Grøntvedt vært i Tsjekkia og fått full oppdatering på håndteringen av den afrikanske svinepesten der. Landet har akkurat blitt erklært fritt for afrikansk svinepest. Men så har Tsjekkia også jobbet systematisk siden det plutselige utbruddet der for snart to år siden.

– Det viser at tiltak nytter, men dette har vært meget ressurskrevende, sier Grøntvedt. Landet startet med å gjerde inn et 57 000 dekar stort område, og innførte både ferdselsforbud og midlertidig jaktforbud her. Utenfor dette området opprettet de soner der det også var tiltak. Den første tiden lot de hele området være mest mulig i fred, og hadde kun organisert posteringsjakt og søk etter kadaver. Samtidig høstet de ikke avlinger slik at villsvin hadde god tilgang til mat.

3500 villsvin felt
Deretter kom en periode med intensiv jakt på alt villsvin både i det inngjerda området og særlig i sonene utenfor området med påvist smitte. Skarpskyttere fra politiet deltok i denne avskytingen. Totalt ble det felt ca. 3500 villsvin, pluss at de fant 433 kadaver. Alle dyr ble testet, og 230 var infisert med afrikansk svinepest. Det siste villsvinet hvor det ble påvist afrikansk svinepest ble felt i april i fjor, eller ni måneder at en oppdaget sykdommen. Og nå, nesten et år etter siste påviste tilfelle, har Tsjekkia blitt erklært fritt for svinepest. Dette er det første land som har fått tilbake denne statusen i EU siden utbruddene startet i 2014. Men svinepest finnes i flere av Tsjekkias naboland, slik at trusselen for nye introduksjoner er der.

Carl Andreas Grøntvedt oppfordrer alle svineprodusenter til å fortsette den gode smittevernjobben de gjør og samtidig ta alle nødvendige forholdsregler mot afrikansk svinepest.

Finnes ingen vaksine
Første gang afrikansk svinepest var i Europa startet dette i Portugal i 1958. Den gangen var det langt færre villsvin i Europa, men det tok 36 år før sykdommen var utryddet. Dagens tilfeller av afrikansk svinepest kom fra Afrika til Georgia i 2007. Videre til Russland, og deretter til EU i 2014. Denne gang kan det det trolig også gå meget lang tid før vi er kvitt svinepest trusselen.

– I motsetning til klassisk svinepest finnes ingen vaksine eller behandling mot afrikansk svinepest. En har forsket og prøvd mye, men så langt ikke funnet noen oppskrift, opplyser Grøntvedt. Og når det ikke finnes en vaksine er smittevern og forebyggende tiltak enda viktigere. Hvis sykdommen likevel skulle komme, kan måten Tsjekkia håndterte dette på være en løsning. Grøntvedt viser oss et Europakart med rød og blå prikker. De blå betyr utbrudd på villsvin, og det er tett med blå prikker øst i Polen og de baltiske land, men røde prikker (tamsvinbesetninger) er det færre av.

– De fleste røde er mindre besetninger med dårlige smitterutiner, eller som har grisen ute, men det finnes også noen riktige store besetninger, opplyser Grøntvedt. Men mest utfordrende er kontroll av sykdommen blant villsvin.

Koster milliardbeløp
Det kan koste enorme summer å få en sykdom som afrikansk svinepest. I følge Dermot Hayes på Iowa State University vil et utbrudd av afrikansk svinepest i USA trolig koste dette landet over 60 milliarder NOK bare første året. I 2011 opplyste Russland at landet hadde destruert 12 000 griser, og sykdommen hadde så langt kostet ca. 2,2 milliarder NOK. I dag er 800 000 griser destruert i Russland.

Den 3. august i fjor ble afrikansk svinepest rapportert første gang i Kina. Sju måneder seinere er det påvist 112 tilfeller av sykdommen, og disse er fordelt på hele 28 av landets 31 provinser, skriver nyhetsbyrået Reuters. Trolig er tallet høyere. Farmers Journal i USA skriver at det Kina rapporterer trolig kan multipliseres med 10. Sykdommen er også spredd til Vietnam og Mongolia. Årsaken til den raske spredningen skal først og fremst være omfattende bruk av matavfall til svinefôr, alle bakgårdsgrisene, og manglende desinfeksjon av kjøretøy pluss av medarbeidere. Så langt er ca. én million griser destruert i Kina. Svinekjøtt alene står for tre prosent av konsumprisindeksen i Kina, og landet har halvparten av verdens svinekjøttproduksjon. På et halvår har imidlertid produksjon falt ca. 15 prosent. Den danskeide svineprodusenten Scandinavien Farms i Kina hadde i 2017 et overskudd på over 60 millioner NOK av en omsetning på 450 millioner. I 2018 blir det derimot et underskudd på ca. 130 millioner NOK p.g.a. svinepest. Utbruddet i Kina vil koste landet enorme beløp, og påvirker verdenshandelen ikke bare av kjøtt, men også soya. På en uke nå i mars steg svinekjøttprisen i Kina med sju prosent. En vet ikke hvordan sykdommen har kommet til Kina, men amerikanske medier mistenker at smuglerkjøtt fra Russland kan være kilden.

Danmark og Canada ­investerer
Land som ikke har afrikansk svinepest satser nå millionbeløp for å unngå sykdommen. I Danmark bygger de nå et gjerde mot Tyskland for å beskytte landet mot villsvin og svinepest. Der har svinekjøttprisen steget i år, og den forventes å stige til over 13 NOK/kg, hovedsakelig på grunn av svinepest i Kina og andre land. Også Canada satser stort på å unngå svinepest. Der skal tollvesenet bruke over 160 millioner NOK på nye hunder som lukter kjøtt. Og i USA diskuteres om man gjør nok for å unngå sykdommen.

Smitter med villsvin, insekter, grovfôr og kjøtt
Afrikansk svinepest er blant de aller mest alvorlige svinesykdommer i verden. Det er en A-sykdom, og infiserte griser eller villsvin produserer store virusmengder. Dette sprer seg til hele kroppen og viruset kjennetegnes av meget stor overlevelsesevne. I frossent kjøtt er det påvist overlevelse av svinepestvirus i 1000 dager og i spekemat 300 dager.  Utbrudda av svinepest i Tsjekkia, Belgia og Kina er mest sannsynlig spredd via kjøtt (og mennesker). Slik kan alle land som har en villsvinstamme, eller/og bruker matrester i svinefôr, få sykdommen.

– Til tamsvinbesetninger er det flere mulige smitteveier. Bruk av matavfall er trolig mest vanlig og kan spre smitte mange mil på kort tid. Men griser i besetningen kan også ha direkte kontakt med villsvin (utegris), eller en bruker grovfôr til grisen som er infisert av afrikansk svinepest via for eksempel avføring.

– Grovfôr til gris bør derfor kun importeres fra land som ikke har svinepest, understreker Grøntvedt. En tredje smittekilde er klær, fottøy, brukt landbruksredskap, bildekk eller annet som har kommet i kontakt med smitte. En fjerde smittemulighet og over korte avstander kan være via insekter. I danske forsøk er det påvist at sykdommen kan overføres via insekter, opplyser Grøntvedt. I en stor moderne danskeid inngjerdet svinebesetning i Litauen tror eierne smittekilden kan ha vært insekter. Det ble funnet kadaver av villsvin ikke langt unna besetningen.

Handlingsplan mot villsvin
I Norge arbeider nå Miljødirektoratet og Mattilsynet med en handlingsplan mot villsvin. Veterinærinstituttet og Mattilsynet har også startet et overvåkningsprogram for kartlegging av andre mulige sykdommer villsvin kan bringe med seg. Mattilsynet har nylig sendt ut smittevernråd til alle svinebesetninger via landbrukskontorene. Dette på grunn av faren for afrikansk svinepest. På hjemmesidene har de også satt opp råd/regler for jegere som skal jakte i land med svinepest. Mattilsynet har dessuten satt opp skilt med informasjon på en del grenseoverganger og utsatte rasteplasser. Både Mattilsynets og Norsvins hjemmeside har nå mye informasjon om afrikansk svinepest og det på flere språk.

– Det er veldig viktig at svineprodusenter pluss ansatte, håndverkere, råd­givere m.m. vet mest mulig om farer, smitteveier og smittevern, sier Grøntvedt. Han synes generelt norske svineprodusenter er flinke på smittevern. Og de er også flinke til å varsle raskt hvis det er mistanke om sykdom.

– Det siste er veldig viktig, og en av årsakene til den unike statusen vårt land har på svinehelse, sier Grøntvedt. Det har for eksempel kun vært ett utbrudd av MRSA i norske svinebesetninger siden 2017. Det viser at smittevern virker.

– Men både hver enkelt svineprodusent, Norsvin og myndighetene må gjøre alt vi kan for at vi skal beholde statusen, og forbygge nye introduksjoner av alvorlige svinesykdommer, sier Grøntvedt.