Du eier dine egne data i Ingris

Bildet: – Vi må lette den praktiske hver­dagen for bonden ved å integrere så mye informasjon som mulig, men samtidig sørge for at eierskapet til dataene er under bondens kontroll, sier Marit Lystad.

(Del 1)

Offentliggjøring av resultater eller andre forhold som kan knyttes til det enkelte medlem krever at du som medlem av Ingris samtykker til dette. Sporbare Ingrisdata fra deg går med andre ord ikke til for eksempel offentlige myndigheter.

Formålet med Ingris er at det skal fungere som et styringsverktøy for svineprodusenter. Som medlem får du informasjon og dokumentasjon og egen besetning som grunnlag for planlegging, styring og kvalitetssikring av produksjonen. Det er Animalia som eier rettighetene til Ingris’ database og applikasjoner.

Flere brukere
Men informasjonen i Ingris er viktig også for andre brukere, ikke minst for eksempelvis Norsvin som trenger datagrunnlag om utviklingen i svineproduksjonen i sitt avlsarbeid. Også  rådgiveren på slakteriet vil trenge besetningsinformasjon for å kunne bistå med råd og dåd i forhold til din daglige drift. Videre gir Ingris-tallene grunnlag for å lage statistikk over utviklingen i grisenæringa generelt, og den gir tallmateriale som grunnlag for forskning. Slakteriene bruker også informasjon herfra som grunnlag for sine slakteprognoser.

Men som bonde møter du også andre utfordringer når det gjelder eierskap til data om din egen produksjon. Det skal vi se nærmere på i en oppfølgingsartikkel før sommeren. Denne gangen konsentrerer vi oss om det nærmeste, og kanskje viktigste, styrings- og dokumentasjonsverktøyet Ingris. 

Bondens eiendom
Marit Lystad i Animalia er fagsjef for de fire husdyrkontrollene i Norge,  Storfekjøttkontrollen, Sauekontrollen, Ingris og Ammegeitkontrollen. Hun sier det slik til fagbladet Svin;

– Alle grunndata er bondens eiendom. Det står i avtaleverket mellom oss og det enkelte medlem. Men såkalte aggregerte data, altså data som er upersonifiserte og ikke kan knyttes til navn eller person, brukes til bearbeiding av for eksempel statistikk. Slik kan utviklingen i svinenæringa beskrives uten at resultatene personifiseres. Vi har også et ansvar overfor Dyrehelseportalen, men her er det primært veterinærene som legger inn informasjon. Vi er også koplet opp mot Landbrukets Dataflyt, eller Produsentregisteret som det het tidligere. Dyrehelseportalen skal ha en komplett samling av all helsebehandling som er gjort i besetningen. Dette er informasjon som også slakteriene skal ha senest 24 timer før slakting. Hele landbruket er integrert i dette. Det fungerer som et verktøy for slakteriene, og bonden er lovpålagt å framlegge dokumentasjon av dette ved levering av slakt. Du må ha et dyrehold som er godkjent av Mattilsynet for å få lov til å levere slakt. Dette følger av reglene for mattrygghet, sier Marit Lystad. Matloven ligger med andre ord bak det hele. 

Fôring og klima
Hvis du som bonde samtykker til det kan også data om fôrinnkjøp og fôring koples opp mot Ingris slik at du og slakteriene kan ha nytte av det. Men det er ikke flere enn 50 – 60 som så langt har valgt å legge inn data om fôrinnkjøp til Ingris.

– Myer av det vi gjør gjennom Ingris er jo å forenkle hverdagsplanleggingen og dokumentasjonsbehovet for bonden og veterinærene, sier Lystad.

Også Klimakalkulatoren kan få data fra Ingris, men det krever at bonden gir samtykke til det i Landbrukets Dataflyt, men det er bare du som
ser ditt eget klimaavtrykk. 

Ved livdyrkjøp gjennom Nortura deles også data mellom slakterier og bonde. 

Nye brukere?
– Hva tenker du om tilgangen til data i Ingris framover?

– Dette er et komplisert område, men jeg ser kanskje for meg at avløsere og rådgivere kan ha nytte av å ha tilgang på data i Ingris, men dette vil kreve at bonden sjøl ønsker det. Det er hele tiden bonden/Ingrismedlemmet som sitter på startknappen her, sier hun.

Marit Lystad synes at vi har hatt en tillitsfull deling av data i norsk landbruk gjennom mange år. Dette er veldig viktig for landbruket som næring, men det er også viktig for utviklingen på de enkelte gardsbruk. 

– På den ene siden ønsker mange bønder at vi av praktiske grunner skal integrere så mange data som mulig, men på den andre siden vil jo gjerne bøndene også ha kontroll over sine egne data. Det er denne balansegangen vil må prøve å lykkes med, sier Marit Lystad.