Publisert: 29.01.2010 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Vurderer å utvide slaktegrisproduksjonen

 

-De er fra før finanskrisen, bedyrer Bente Børsheim. Grisene hennes vasser i makulerte kontoutskrifter fra Helgeland Sparebank, en bank som for øvrig er tungt inne i både svineproduksjon og annet landbruk i landsdelen

 


Vurderer å utvide slaktegrisproduksjonen

 

-De er fra før finanskrisen, bedyrer Bente Børsheim. Grisene hennes vasser i makulerte kontoutskrifter fra Helgeland Sparebank, en bank som for øvrig er tungt inne i både svineproduksjon og annet landbruk i landsdelen

 

. – Ja, det er mange ledd i verdikjeden som må samarbeide om det skal bli noe framtid for landbruket i denne regionen. Slik sett er vi heldige som møter forståelse både i lokale banker, slakteriet og hos felleskjøpet. Det er veldig driv i landbruket i denne regionen nå, ikke minst i svineproduksjonen. Vi er også sjøl inne i en fase hvor vi vurderer å utvide produksjonen vår fra dagens 1200 slaktegriser til 2100, sier Bente Børsheim.

 

Aktivt landbruk på øya

Vi er på Marken i Vega, ei livskraftig og vakker landbruksøy cirka en times reising vestover fra Brønnøysund, ferjeturen inkludert. I dag sitter Bente og Lars Børsheim over kjøkkenbordet sammen med Norturarådgiver Arne Flatmo og diskuterer hvordan en utvidelse av slaktegrisproduksjonen vil påvirke økonomi og driftsrutiner. Ingen beslutninger er tatt ennå.

 

Svigerfaren til Bente hadde solgt mjølkekvota da de tok over i 2001. De drev derfor med ammekyr fram til 2005. – Jeg var glad når kua fór. Jeg var vant til gris fra før, og hadde egentlig mest lyst til å starte med det. Det var snakk om å starte en purkering her på Vega i 2001 – 02, men det ble ikke noe av. Det var ikke mange som bygde for gris her da vi startet i 2005, men de siste åra har det løsnet skikkelig, sier Børsheim.

 

Stor egeninnsats

Lars er en nevenyttig mann, og det har han dokumentert. Da fjøset og siloen ble bygd om i 2005/06 så gjorde Børsheim alt sjøl unntatt montering av våtfôringsanlegget.

 

 – Vi sparte nok mye penger på det, men unga ble rimelig lei. Det var ikke mye de så til oss. Så hvis vi spør dem vil de antakelig grine på nesen om vi forteller dem at vi kanskje skal bygge en gang til, sier Bente. De får smågriser fra en produsent i området ved Sandnessjøen litt lenger nord. Det er denne livdyrleverandøren som nå planlegger å utvide smågrisproduksjonen sin. Derfor er det et riktig tidspunkt for Bente og Lars å vurdere om også de skal fôre fram flere slaktegriser.

 

Fra tre til én leverandør

-Da vi begynte med gris så fikk vi smågriser fra tre forskjellige leverandører. Nå får vi alt fra denne ene, og det er en veldig stor fordel. Ved en eventuell utvidelse blir det aktuelt å utvide både i bredden og lendden, slik at det i praksis blir tre avdelinger, inkludert en mottaksavdeling i den gamle plansiloen. I dag er det 16 binger i slaktegrisavdelingen og 12 i avdelingen hvor den gamle siloen var. De setter inn 140 smågriser i slengen.

 

Litt høyt fôrforbruk

De synes fôrforbruket er litt for høyt. Det svinger mellom 2,6 og 3 fôrenheter per kilo tilvekst. – Jeg tror ventilasjonen og det at vi kjører med litt snille fôrkurver i fôringsanlegget er hovedforklaringen, sier Bente. De bruker også myse i våtfôringsanlegget, og mysekomplett 1 og 2. Fôrseddelen inneholder 20 prosent myse med 14 – 15 prosent tørrstoff. – Vet du hvor mye fôrenheten koster deg ? – Vi regner med at den koster 2,30 – 2,35 kroner per fôrenhet inkludert mysa. Jeg er veldig glad i mysa. Den er kjekk å ha. Våtfôringsanlegget fungerer bedre. Vi får mindre groing i tanken, men det er naturligvis viktig å følge med for å unngå feilgjæring. Gode arbeidsrutiner er viktig, og det er viktig å ta regelmessige fôrprøver.

 

-Kvikk gjorde susen

De slet en stund med litt for lave slaktevekter. Men etter at de begynte å gi Kvikk i tillegg til slaktegrisfôret de fjorten første dagene så har slaktevektene økt med seks-sju kilo. Så det har fungert bra. En annen forbedring de har merket er at smågrisleverandøren bare brukte gulvvarme tidligere. Nå har han også begynt å bruke varmelampe i tillegg.

 

– Vi har mye færre anmerkninger nå, kommenterer Børsheim. Grisene var 11 – 12 uker gamle da Svin var på besøk. Når grisungene kommer prøver de å holde cirka 22 varmegrader i mottaksavdelingen, mens temperaturen i hovedavdelingen er fire-fem grader lavere.