Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Vokser raskest på svineavl i USA

I USA er Norsvin nå det raskest voksende avlsselskapet på svin. Norsvins omsetning er i dag vesentlig større utenlands enn innenlands. Norsk genetikk leveres nå til 10 av de 25 største amerikanske svineprodusentene.


Vokser raskest på svineavl i USA

I USA er Norsvin nå det raskest voksende avlsselskapet på svin. Norsvins omsetning er i dag vesentlig større utenlands enn innenlands. Norsk genetikk leveres nå til 10 av de 25 største amerikanske svineprodusentene.

-Det er også i USA at Norsvin har satset mest det siste tiåret, forteller Norsvins administrerende direktør, Olav Eik-Nes. Med 280 MEUR som definert tilgjengelig markedspotensiale for svinegenetikk er USA verdens nest største svinekjøttprodusent etter Kina.

Solid markedsandel i USA

Norsvin USA ble etablert i 2002, og er i dag 100 prosent eid av Norsvin International AS. Norsvin har i dag leverandørforhold til 10 av de 25 største amerikanske svineprodusentene. Disse 25 største produsentene eier halvparten av USAs 5,8 millioner purker. Norsvin har en markedsandel på cirka 15 prosent, og god posisjon for videre vekst i USA. – I 2014 skal Norsvin øke markedsandelen til 18 prosent, sier Eik-Nes. Det som kjennetegner den delen av markedet Norsvin jobber mot i USA er kundenes industrialiserte tilnærming til svineproduksjon, tilstedeværelsen i store deler av verdikjeden fra binge til bord, og høyt internt kunnskapsnivå når det gjelder avl og genetikk.

 

TriOak Foods sist ut

Den siste av de store kundene skrev avtale om bruk av Norsvingenetikk like før jul. Det var det familieeide selskapet TriOak Foods, som har cirka 50 000 purker i systemet sitt i dag. Men selskapet har vekstambisjoner. Det Iowa-baserte selskapet opererer i hele Midt-Vesten. TriOaks har blant annet kjøpt AgFeeds, et selskap som har vært kunde av NUSA. Leveransene av landsvinråner inn i TriOaks-systemet er allerede i gang. Rånene skal brukes til å produsere hybridpurker. Selskapet har prøvd ut Norsvins materiale også tidligere, og det er særlig slaktegrisenes fôrforbruk og tilvekst som gjør Norsvingenetikken interessant for dem.

 

Høy merverdi med norsvingenetikk

– Norske svineprodusenter har investert tungt i det amerikanske markedet de siste ti årene. En slaktegris med norsvingener har en dokumentert merverdi i USA på 10 – 20 prosent per dyr. Det siste året har bevisstheten rundt Norsvins verdibidrag blitt så anerkjent i markedet at Norsvin USA ble forsøkt kjøpt opp sist sommer, men dette førte ikke fram. Norsvins eiere ønsker å utvikle USA-selskapet og andre internasjonale markeder videre, eventuelt i partnerskap med en etablert global aktør, forteller Eik-Nes. Norsvins hjemmemarked er Norge, Sverige og Finland. I Sverige eier Norsvin International AS 50 prosent av et distribusjonsselskap med en markedsandel på ca. 40 prosent. Det finske markedet dekkes igjennom en distribusjonsavtale med en lokal aktør, og i Finland har Norsvins materiale cirka 50 prosent av markedet. Norsvin inngikk i 2011 en samarbeidsavtale med en distributør i Tyskland og Benelux-landene. De første produkttestene pågår nå i Nederland. Foreløpige resultater viser det samme som i USA, en lønnsomhetsøkning på cirka 20 prosent i slaktegrisproduksjon ved bruk av norsvingenetikk.

 

Hva gjør genetikken attraktiv?

Svaret er først og fremst forskning, utvikling og implementeringsevne i toppklassen. Norsvins direktør er glad for at eierne har villet satse for å utvikle fremtidens dyremateriale. Og med bakgrunn i et høyt nasjonalt kostnadsnivå har produktutvikling på effektivitet alltid vært i fokus. Eik-Nes takker også Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge for støtten som har gjort det mulig å ta risiko i FoU-satsning og prosjektportefølje. I midten av desember fikk Norsvin støtte til et nytt 4-årig prosjekt, hvor Norsvin og Forskningsrådet hver bidrar med 8 MNOK (totalt 16 MNOK). Prosjektet har som mål å øke vår globale konkurransekraft igjennom et ytterligere forbedret produkt. Norsvin har 11 ansatte med doktorgrad, og produktutviklingen står for en årlig effektivitetsøkning i svineproduksjonen på ca. 3,5 prosent.