Villsvin – en trussel for grisen og landbrukets omdømme

I dag er landbrukets omdømme sterkt. Det beskrives av stikkord som ren og trygg mat, god dyrehelse og lite bruk av antibiotika. Dette er viktige bærebjelker i norsk landbruk.

Villsvin kan være bærere av smitte som kan gi sykdom både hos folk og griser. Nå er Afrikansk svinepest påvist hos villsvin i Tyskland. Næringen og myndighetene har brukt og bruker mye penger på å holde svinepopulasjonen fri for alvorlige smittsomme sykdommer. La ikke villsvinet ødelegge den gode situasjonen. 

Afrikansk svinepest hos villsvin i Tyskland, nær den polske grensen, skyldes trolig spredning fra Vest-Polen, hvor det det siste året har vært et stort utbrudd av ­sykdommen hos villsvin. Sykdommen sprer seg vestover, til tross for at tyske myndigheter i fjor satte inn store ressurser for å forsøke å hindre at sykdommen spredte seg til Tyskland. Denne sykdommen er ikke lett å stoppe. Men, uten ­villsvin vil ikke sykdommen få fotfeste i et nytt område.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø lister opp en rekke smittestoffer som villsvin kan være bærere av. Mest fokus de siste årene har det vært på Afrikansk svinepest. I stort sett alle nye land hvor Afrikansk svinepest blir påvist er det først i villsvinpopulasjonen, med noen unntak hvor det først er påvist i utegrisbesetninger. Denne dødelige sykdommen har spredt seg over store deler av verden og med villsvin som smittereservoar.

Danske svineprodusenter er meget bekymret. Danske myndigheter har imidlertid inntatt et klart standpunkt om at de ikke ønsker villsvin i Danmark, og har en aktiv bekjempelse. De har blant annet bygget et villsvingjerde mot den tyske grensa. Årsaken er først og fremst begrunnet i smittefaren og hensynet til dansk svineproduksjon.

I Norge er villsvin etablert i grenseområdene mot Sverige i det gamle Østfold fylke. Også i Kongsvingerområdet er det i ferd med å etablere seg en villsvinstamme. Vi har en unik mulighet nå til å bekjempe villsvinet og hindre Afrikansk svinepest i Norge. Uten villsvin – ingen Afrikansk svinepest.

Denne smittetrusselen er årsaken til at Norsvin mener at villsvinstammen i Norge bør bekjempes gjennom en aktiv bekjempelsesplan. Dagens handlingsplan mot villsvin som i 2019 ble utarbeidet av Miljødirektoratet og Mattilsynet er å lese som en forvaltningsplan. Den tar ikke innover seg den store trusselen som villsvin på norsk jord innebærer, og er ikke kraftfull nok til å bekjempe villsvin på norsk jord.

Trusselen blir ikke mindre da de i Sverige selv sier at de har mistet kontrollen over villsvinstammen som nå på 400-450.000 individer. Bildet som trer fram er glassklart; vi ser ikke lenger noen positive effekter, kun problemer og en stor trussel, sier svenskene.

Norske svineprodusenter har brukt store summer for å sikre og bedre helsetilstanden hos norske griser.  Det har resultert i at vi har en svinepopulasjon som er fri for en rekke sykdommer og som påfører dyr store lidelser i andre land og store tap for bonden. Vi kan ikke la villsvinet ødelegge den gode helsetilstanden vi har opparbeidet hos norske griser gjennom årtier. Norsvin ber derfor myndighetene om å endre dagens forvaltningsplan til en bekjempelsesplan mot villsvin.