Ville gjort det samme i dag

Ville gjort det samme i dag

I Sverige finnes varmegjenvinning fra gjødselrenner i nesten alle nye grisehus. I Norge legger mange til rette for å utnytte denne ressursen, men ikke alle.

Ved Moelv i Ringsaker har Jørgen Medlien svineproduksjon med 90 purker i et system med små FTS-binger og to puljer i året. Svin hadde reportasje hos Medlien i nummer 3 i 2004. Da var grisehuset helt nytt. Og i gjødselrennene hadde Medlien som førstemann i Norge lagt ned rørsløyfer for varmegjenvinning. Ei pumpe av type som også blir brukt til å utnytte jordvarme sørger så for å sende varmen fra rørsløyfa i gjødselrenna til oppvarming i grisehuset.

– Det har fungert bra, jeg hadde helt sikkert gjort det samme hvis vi skulle bygd nytt i dag, sier Medlien. – Jeg har koblet det mot oppvarming i grisehuset via vannbåren gulvvarme. Det hender jeg må tilføre ekstravarme til smågrisen på kalde vinterdager. Men stort sett er grisehuset selvforsynt med varme. Pumpa til Medlien har fungert i snart seks år uten annet vedlikehold enn en ny kontaktor.

Bedre effekt i dag

Bengt Lindqvist i firma Linkfog selger og monterer svenske Nibe varmepumper. – Den nye generasjon vamepumper har større virkningsgrad enn pumpene vi hadde for fem-seks år siden. Nå får du igjen nesten fem ganger så mye energi som pumpa krever, sier Lindquist. Han er overrasket over at ikke flere som bygger nye grisehus i Norge utnytter varmereserven i gjødselrenna. Og i tillegg får du mindre ammoniakktap og bedre luft i grisehuset gjennom nedkjøling i av gjødselrennene.

– I Sverige tenker alle varmegjenvinning eller å utnytte energiressurser som dette. I Norge har dere for rimelig strøm, men det vil likevel lønne seg, tror Lindqvist.

Ny gjødselvarme

Odd Jacob Walstad, på Skøyen i Nes på Romerike investerte i gjødselvarme i vinter. Da bygde han nytt slaktegrishus opp til full konsesjon. I tillegg til sløyfer under gjødselrennene har han også gravd ned ei sløyfe på jordet. Det var å for å få like lang sløyfe på ut og inn siden av varmepumpen

– Merinvestering i pumpe ble ca. 140 000 kroner ferdig montert. Da er rørsløyfer inkludert i byggeprisen, opplyser Walstad. Walstad har da varme til hele det nye huset inklusive kontor, fôrrom og flisrom. Og han bruker ikke noe tilleggsvarme.

– Jeg tror dette er betalt ned på fire–fem år, og levetida på anlegget er minst femten år, eller kanskje like lenge som bygget, mener Walstad, som tror det er viktig å bruke tilleggsvarme for å få i gang slaktegrisen i vinterhalvåret.