–Vil utvikle verdens beste farrase

–Vil utvikle verdens beste farrase

– Vi venter sterk avlsframgang for norsk duroc de nærmeste åra. Gjennom langsiktig og systematisk arbeid utvikler vi verdens beste farrase. For kjøttsamvirkets leverandører og kunder betyr dette økt konkurransekraft i hele verdikjeden.

Det sier Terje Iversen. Svin utfordrer Gilde Norsk Kjøtts (GNK) fagsjef på gris til å tenke høyt om kjøttsamvirkets avlsstrategi i tida framover. Og Terje Iversen lar seg ikke be to ganger. Han er klokkeklar i troen på at kjøttsamvirkets satsing på duroc som farrase har vært helt riktig. Over hele verden vinner duroc fram som farrase. Iversen tror at de nærmeste årene vil gjøre det enda tydeligere for både produsenter, kjøttindustri og kunder at det han sier er riktig.

VENTER STERK AVLSFRAMGANG

– En gang i løpet av neste år får norske svineprodusenter også tilgang til sæd eller livdyr av svensk hampshire. Tror du mange produsenter vil prøve dette?

– En del vil helt sikkert gjøre det. Hampshire betyr at både vi og Norsvin kommer i en ny situasjon, men jeg velger å se dette positivt. KLFs (Kjøttbransjens Landsforbunds) valg vil gjøre det enda lettere for ikke minst Norsvin å utvikle landsvinet som morrase. Sett med våre øyne er det positivt at Norsvin får spisset landsvinavlen enda sterkere ved at moregenskapene kan gis sterkere avlsmessig fokus.

– Så du tror at det nå blir sterkere avlsframgang både for norsk duroc som farrase og norsk landsvin som morrase?

– Ja, det tror jeg blir konsekvensen av det som nå skjer. Norsvin driver et profesjonelt og systematisk avlsmessig arbeid på begge disse områdene. Og dette er ikke bare noe som jeg sier. Økt internasjonal etterspørsel av norske svineavlsprodukter bekrefter dette. Også andre land har fått øynene opp for det som skjer. Jeg mener derfor at avlen på duroc og landsvin vil gi kjøttsamvirket økt konkurransekraft i hele verdikjeden i åra framover, sjøl om vi vil møte konkurranse fra hampshire på kort sikt. Det vil uansett ikke være lett å følge oss i avlsframgang.

GOD INVESTERING

– Noen vil mene at det er vanvittig å ha fire raser i et land som produserer så lite gris som Norge?

– Ja, jeg kan skjønne det. Men verden er nå en gang slik at det har blitt kniving om både produsenter og kjøttkunder. Vi har ikke tenkt å tape den kampen. Ved å skaffe bonden det avlsmaterialet som bonden er best tjent med, regner vi med at bonden sjøl er i stand til å finne ut av dette. Etter hvert vil nok også kjøttindustrien og forbrukerne se hvilke råvarer de er best tjent med.

– Durocavlen er trappet sterkt opp de siste åra, og den årlige avlsframgangen skal øke. Men det koster penger? 

– Durocavlen koster oss et sted mellom 5 og 7 millioner kroner i dag. Fra Norsvin International kommer det cirka 2 millioner i bidrag. Økte kostnader må finansieres over vårt budsjett og gjennom Norsvin Internationals vekst. Men vi må huske på at dette er en svært lønnsom investering. En beregnet avlsmessig framgang som tilsvarer 30 kroner per slaktegris hvert år representerer enorme verdier når vi ganger opp med én million slaktegriser. Vi kan investere litt når vi får så stor avkastning. Uten å holde det avlsmessige trykket oppe blir rasene fort hengende etter, sier Iversen.

REN DUROCFAR SNART?

Han mener at noroc’en er der den skal være. Den er bra for produsenten, med stor framgang for kjøttprosent, fôrforbruk, tilvekst og kjøttkvalitet. Mengden av intramuskulært fett har stabilisert seg, og riktig pH i kjøttet gir lite drypptap og god økonomi for slakteriene. I sluttmarkedet har EdelGrisen fått en meget solid plass som varemerke i forbrukernes bevissthet.

– Vi holder stø kurs, og satser heller på å øke farten i den avlsmessige framgangen. Dette kan etter noen år gi oss en ren duroc som farrase, uten at det har negativ virkning på sluttproduktet. Det vil naturligvis forenkle avlsarbeidet ytterligere ved at vi slipper LD-råner, men i stedet kan ha rene DD-råner.

RENT DUROCKJØTT I BUTIKKEN

– Er det aktuelt å utvikle nye produkter som for eksempel rent durockjøtt i butikkene? 

– Det kan absolutt være aktuelt. Vi har ambisjoner om å utvikle et nytt spesialprodukt av duroc. Vi har nå 680 rene durocpurker som i gjennomsnitt produserer 17 grisunger hver. Det skal gi nok slaktegriser til at vi kan gjøre forsøk med rene durocslakt. Mange av våre durocprodusenter har etterlyst dette lenge, fordi de vet hvor godt kjøttet smaker. Det lages spesialprodukter av sau og storfe, så hvorfor ikke på gris? spør Terje Iversen.

Dagens durocavl

Det er i dag 11 norske svinebesetninger med til sammen 680 durocpurker som driver durocavlen for Gilde Norsk Kjøtt. Dette er en økning på 300 durocpurker siden 2001.

Rånetest, søskentest og unggrismåling er viktige som datakilder i avlsarbeidet.

Det er gjort noen sammenlikninger mellom LY-purker som er krysset med hampshire- eller durocråner. Men det trengs flere forsøk rundt dette før en kan trekke vitenskapelige konklusjoner.

I Sverige er svensk hampshire og dansk duroc forsøkt krysset med LY-purker. Hampshiretilhengerne vil nok legge mest vekt på at hampshirekrysingene har noe høyere kjøttprosent enn durockrysingene, men dette er ikke signifikante forskjeller i følge undersøkelsen. Duroc hadde høyere tilvekst og lavere forforbruk i slaktegrisperioden (+18 kroner). Drypptapet, som betyr mye for industrien, var høyere for hampshire, og verdsatt til et tap på cirka 25 kroner per gris. Det sies om dette tapet at det er svært avhengig av slakterutiner og produktbehandling.