Vil tøyle prisveksten på kraftfôr

Vil tøyle prisveksten på kraftfôr

Prisveksten på kraftfôr må tøyles, og kraftfôrprisene må bli mer forutsigbare. Krav om alliansebygging og kunnskapsløft av andre yrkeskolleger og politikere ble også etterlyst.

Dette var to av mange tema som ble reist i Norsvins årsmøtedebatt, en debatt som må karakteriseres som bred, rolig og avbalansert. Men det var flere som uttrykte bekymring over den galopperende prisveksten på kraftfôr. Frykten for engangspurkeproduksjonens virkning på debatten om nye konsesjonsregler ble også påpekt. Mange sa seg tilfreds med den nye strategiplanen som Norsvin har vedtatt etter en bred og omfattende prosess, mens atter andre var skuffet over at Norsvin bruker mye energi på involvering i strategiprosesser uten at medlemmer flest har hørt om bygging av ny seminstasjon, salg av Norsvinsenteret og flytting til nytt biohus som skal bygges i Hamar. Her er noen glimt fra debatten;

Frykter kostnadene

– Vi har fått en bra strategiplan. Politisk arbeid blir viktigere og viktigere med nye konstellasjoner i Stortinget. Det er et stort behov for kunnskapsløft i den blå-blå regjeringen, sa Per Fredrik Bang, Nordland. – Vi som eiere har ikke vært med i noen debatt om nytt kontor og ny seminstasjon. Dette står ikke i forhold til den involveringen som har skjedd i forbindelse med den nye strategiplanen, sa Trond Mehus, også han fra Nordland. Rogalands Per Inge Egeland synes også at strategiplanen hadde blitt bra. Men han kommenterte utviklingen i USA, og ga uttrykk for at det har tatt mye lengre tid å komme på plussida der enn han ble forespeilet for mange år siden. Likevel registrerte han utviklingen det siste året som positiv. Han kommenterte også engangspurkeproblematikken med å si at grensene i konsesjonsloven er klare og greie. – Grensa er 105 årspurker, så får den enkelte sørge for å holde seg innenfor den, sa Egeland. – Jeg synes også at utviklingen i USA har tatt lang tid. Det er NI som skal sponse oss, ikke motsatt. Vi må snart se frukter av dette. Sædprisen må ned. Vi må også få prisnedskrivning på korn som monner på kraftfôrprisen. Dessuten må vi være klar over at GMO-fri soya blir en stadig større kostnad for oss, sa Håvard Nevland, Rogaland.

– Løft kompetansen

Tor Henrik Jule, Nord-Trøndelag, mente at det er nødvendig å ta et tak for å bygge opp folks kunnskap om norsk svinenæring. – Jeg var på et kretsmøte med sau- og storfebønder som Nortura hadde i Steinkjer. Der ble jeg servert sterke påstander om hva Norsvin gjør og ikke gjør når det gjelder for eksempel engangspurkeproblematikken. Og på et bondelagsmøte fikk jeg høre at vi fôrer opp grisen med importert soya. Hvordan er ikke da stemningen andre steder? Poenget mitt er at mange har meninger om oss uten å ha nødvendig kompetanse om hva vi driver med. Vi må engasjere oss sterkere både i egne og andres rekker, sa Jule. Han er ikke partipolitisk aktiv, men takket sjøl nylig ja til en invitasjon fra Høyre i Trøndelag om å delta i et landbrukspolitisk rådgivende utvalg som stortingsgruppa ville opprette. Jule støtter strategiplanens forslag om å styrke kompetansehevinga blant svinebøndenes tillitsvalgte.

Sædkvalitet

– I strategiplanen står det at målet er 28 avvente i snitt per årspurke i 2018. Jeg satte meg dette målet sjøl i 2008. Jeg har ennå ikke nådd det, men innen 2018 skal jeg greie det. Men da må vi ha en seriøs leverandør av fersk sæd. Det er jo samme pris på to dager gammel sæd som fire dager gammel. Vi i distriktene taper på dette, sa Magnar Fjeldheim, Rogaland. Til dette repliserte varaordfører Olaug Høyheim at hun avvente på mandag. En må ikke avvenne på torsdag, mente hun. Og direktør Olav Eik-Nes svarte at Norsvin har grundig forskning som viser at de ikke finner forskjell i kvalitet om sæden er én, tre eller fem dager gammel. Men det kan jo skje avvik i forbindelse med transport, sa Eik-Nes.

– Ikke noe problem

Olav Røysland, Rogaland, synes ikke engangspurkeproduksjonen er det store problemet i svineproduksjonen. – I slaktegrisproduksjonen er 2100 slaktegriser grensa for konsesjonsfrihet. Men vi måler ikke antall slaktegriser, men antall kilo. Og vi har opptil 20 kilos forskjell per slaktegris. Etter min mening er det en vel så stor utfordring som engangspurkene, sa Røysland. Han sa seg ellers enig med Nevland i at sædprisene var for høye. De er to-tre ganger høyere enn de svenske. Røysland ville heller ikke ha høyere kornpriser. – Vi hørte på Gris i ’13 at det kan være flere kilder som kan dra med seg MRSA-smitte inn i en besetning. Selv om dette er en B-sykdom kan det bli verre neste gang. Jeg vil gi Mattilsynet et lite spark. Varslingssystemet til berørte og produsenter må bli raskere, sa Anne Marit Bay, Oppland.

Lagde egen markedsgruppe

– Jeg vil advare utvalget som skal se på markedsreguleringsordningen mot å innføre alternative måter å regulere kjøttmarkedet på nå. Hvis Nortura står svakere til å gjøre denne jobben nå enn før så er jo det vår egen skyld, sa Per Fredrik Bang, Nordland. Han reagerte også på informasjonen om at det skal bygges ny seminstasjon og nytt biohus til Norsvin nå. Hva blir kostnadene ved dette? spurte Bang. Ove Aanestad, Rogaland, informerte om at ei lita gruppe har tatt initiativ til å vurdere alternative måter å regulere kjøttmarkedet på. – Vi har hatt ei samling på Gardermoen, og blant invitert folk fra grøntsektoren til å orientere om hvordan de styrer markedet for å se om det kan være ideer å hente der, sa Aanestad blant annet. Til dette svarte Norsvinstyreleder Geir Heggheim at de ikke har vært invitert med i denne prosessen, men at de er orientert. – Markedsreguleringen kan nok fungere på grøntsektoren, men det er først etter at kjedene har lagt premissene. Og det er det vi er skeptiske til i styret. Vi tror kontraktproduksjon flytter makt til kjedene. De bestemmer hva vi skal produsere, hvor vi skal produsere, og i ytterste konsekvens også til hvilken pris vi skal produsere, sa Heggheim.

Frykter større ubalanse

Han fikk også spørsmål om styrets strategi i konsesjonsdebatten, og svarte blant annet dette; – Vårt syn er klart. Vi står på dagens grenser. Jeg er fullt klar over at konsesjonsregelverket ikke er lagd for å styre kjøttmarkedet. Men endringer i konsesjonsreglene slår over i markedsbalansen. Det har vi sett de gangene grensene har blitt økt, sa Heggheim.