Publisert: 23.02.2015 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Vil tidoble vaksinebruken i år

Målet bør være 10 prosent bruk av vaksine mot rånelukt i løpet av 2015. Det er en tidobling av rånevaksineringen i forhold til i fjor. Det foreslår en arbeidsgruppe.


Vil tidoble vaksinebruken i år

Målet bør være 10 prosent bruk av vaksine mot rånelukt i løpet av 2015. Det er en tidobling av rånevaksineringen i forhold til i fjor. Det foreslår en arbeidsgruppe.

Den vil altså ikke ensidig satse på immunologisk kastrering (vaksinekastrering) når framtidige alternativer til dagens kirurgiske kastrering skal vurderes. Arbeidsgruppen (se ramme BAKGRUNN) mener at det fortsatt er usikkerheter knyttet til både effekt og uønskete sideeffekter og bivirkninger av vaksinebruken.

Konklusjonen er slik;

// Bransjen er innstilt på å forplikte seg til et mål om 10 prosent omfang av bruk av Improvac (vaksinekastrering) innen utgangen av 2015 (omfanget var 1,3 prosent i 2014). Senere mål må vurderes på bakgrunn av 2015-erfaringene.

// Viktigste virkemiddel vil være endrede klassifiseringsregler. Tiltak kan være reduksjon av antall stikkprøver for androstenonanalyse (i dag >én prosent av vaksinert gris), samt reduksjon av trekket for kastrert gris ( i dag kr. 0,30 per kg). Dette vil redusere særskilte kontrollkostnader for vaksinert gris, og dermed være et positivt økonomisk virkemiddel for vaksinering.

// Bransjen vil lage planer for informasjons- og motivasjonstiltak overfor produsenter og veterinærer.

// Det er behov for å evaluere effektene av vaksineprogrammet nærmere, herunder vevsskader på injeksjonsstedet, utvikling av rånekarakteristika på slakteskrotten, manglende effekt av vaksinen med mer.

// Gruppen anbefaler ikke ensidig satsing på immunologisk kastrering av gris når framtidige alternativer til kirurgisk kastrering skal vurderes. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til effekt og uønskete sideeffekter av vaksinebruk. Gruppen ser det som uheldig å binde seg opp til bruk av et legemiddel fra en produsent som per i dag har monopol i det norske markedet.

// Gruppen mener at det kan være interessante muligheter for å redusere rånelukt gjennom avl, og ser dette som en mer langsiktig løsning enn ensidig satsing på vaksinasjon mot rånelukt.

// Utfasing av kirurgisk kastrering krever fornyet innsats når det gjelder kunnskapsutvikling. Avl, økonomi og konsekvenser av immunologisk kastrering og målemetoder for rånelukt er aktuelle utrednings- og forskningsområder. Bransjen mener at fornyet satsing på hanngrisforskning ikke må gå på bekostning av øvrig forskningsinnsats på husdyr.

 

Resultater så langt

Den norske uttestingen av Improvac så langt viser at ingen makroanatomiske kriterier alene kan skille vaksinerte og uvaksinerte hanngriser. Erfaringen viser også at rånelukt kan oppstå på tross av vaksinering. Arbeidsgruppen mener derfor at behovet for å finne måter å oppdage rånelukt på i slaktelinja er vesentlig. Dette skyldes at nordmenn og nord-europeere betraktes som mer sensitive for rånelukt enn forbrukere i flere andre land der hanngrisproduksjon er vanlig. Rånelukt blir derfor ikke akseptert i det norske markedet. Store europeiske svineprodusenter har større markeder med ulike forbrukergrupper, og dermed større mulighet til å omsette rånekjøtt.

 

Dyrevelferd pluss minus

Det er uten tvil dyrevelferdsmessige fordeler med immunologisk kastrering sammenliknet med kirurgiske metoder, mener arbeidsgruppen. Men den peker også dyrevelferdsmessige ulemper som råneatferd og vevsskader, samt at kvaliteten på slakteskrotter kan forringes. «Det er derfor ikke opplagt at metoden er en fullgod erstatning for kirurgisk kastrering på nåværende tidspunkt», heter det i rapporten. BAKGRUNN I loven om dyrevelferd (2008/2009) står det at det er et mål å komme bort fra rutinemessig kastrasjon av smågris. Statsråd Sylvi Listhaug møtte kjøttbransjen 10. november 2014 for å diskutere alternativer til kirurgisk kastrering av gris. En arbeidsgruppe ble nedsatt for å utarbeide en plan for å redusere omfanget av kirurgisk kastrering. Gruppen har vært ledet av Landbruks- og matdepartementet, som også har hatt sekretariatet. For øvrig har Ola Nafstad (Animalia), Harald Furuseth (KLF), Frode Vik (Nortura) og Eli Grindflek (Norsvin) vært representert. Det var konklusjonene fra denne arbeidsgruppen som ble lagt fram 1. februar 2015, og diskutert på et åpent møte på Stortinget som Høyre og Fremskrittspartiet tok initiativet til den 2. februar.