Publisert: 12.10.2022 Oppdatert: 12.10.2022

Stikkord:

Vil Sverige klassifisere villsvin som skadelig art?

– I så fall er det gledelige nyheter både for svenskene og for oss på denne siden av grensen, mener spesialrådgiver og veterinær Peer Ola Hofmo i Norsvin SA.


Ill. foto: Colourbox.com

 

Å klassifisere villsvin som skadelig og uønsket art i Sverige er nemlig et av de tre handlingsforslagene den svenske Viltskadekommisjonens kom med tidligere i høst. Det skjedde på bakgrunn av en utredning fra  forsker Elisabeth Nilsson.

Tatt overhånd
Hofmo sier at villsvin har tatt helt overhånd i Sveige, og at de ødelegger svært mye.

– Villsvin ble i sin tid satt ut i Sverige til jakt, men har spredd seg ukontrollert i store deler av Sør-Sverige. Så kom afrikansk svinepest til Europa i 2007. Norsvin har hele tiden vært skeptisk til villsvin i Norge. Dyrene kan også dra med seg andre sykdommer. Vitenskapskomiteen for mat og miljø kom i 2018 med en rapport som sier at vi kan få en populasjon på 40.000 villsvin i Norge dersom ikke noe dramatisk skjer i løpet av noen tiår. Særlig i kyststrøkene. Villsvinene kommer fra Sverige. I Norge er villsvin klassifisert som en uønsket art, sier Hofmo.

Solid arbeid
Forbundsleder Palle Borgström i Lantbrukarnas Riksförbund sier at det er et solid arbeid utreder Elisabeth Nilsson og Viltskadekommisjonen har gjort. 

– Det er klart at regjeringen må gi klare direktiver til flere myndigheter om at viltskader skal reduseres, sier Borgström.

18 milliarder
Ifølge Viltskadekommisjonens undersøkelse koster viltet minst 18 milliarder svenske kroner årlig for landbruk, skogbruk og ferdsel. Hvert åttende minutt skjer det en viltulykke på svenske veier, som er uvanlig høyt sammenlignet med f.eks. Norge.

Men vi kan fort havne der at det blir et større problem i Norge også, hevder Peer Ola Hofmo.

– Miljødirektoratet har laget en handlingsplan mot villsvin for 2020 – 2024. Det er mange interesser i saken. Norsvin ble invitert med, og ønsker en nullvisjon. Vi vil ikke ha ynglende suggegrupper i Norge. Nå har handlingsplanen kommet halvveis. Det er på tide med en evaluering nå. Jeg skal minne departementet om at det er på tide med en midtveis evaluering, sier han.

Som ulvedebatten
Hofmo mener villsvindebatten er litt som ulve­debatten.

– Det er «by mot land». Noen ønsker villsvin, andre vil ikke ha det. Det er faktisk slik at noen skogeiere ønsker villsvinet på grunn av potensialet som ligger i salg av jaktkort. Vi må intensivere og systematisere kontrollen og jakta, sier Hofmo. 

Ansvar for Mattilsynet?
Ansvaret for hjort og elg ligger i Landbruks- og matdepartementet. Rovdyr ligger i Klima- og miljødepartementet. Det er litt uklart hvem som egentlig har ansvar for villsvinet.

– Etter mitt syn burde ansvaret for villsvin ligge hos Landbruks- og matdepartementet. De har en krassere tilnærmingsmåte. Med en gang det blir sykdom i en dyreart setter Mattilsynet fort i gang tiltak. Men nå har i alle fall svenskene snudd. Det er jeg glad for, sier Hofmo. 

Samfunnet må handle
I Sverige er skogbruket mange ganger større enn i Norge. Og villsvin er et vesentlig større problem der – enn så lenge. Skogbruket i vårt naboland er sterkt negativt påvirket på grunn av beiteskader som følge av villsvinets herjinger. Skogens karbondioksidopptak avtar med 12 millioner tonn per år på grunn av skadene som forårsakes av vilt. Fremfor alt er det eik, rogn, osp og selje som er i faresonen – treslag som er viktige for den økte artsrikdommen.

– Som Viltskadekommisjonens utredning viser er viltskader et samfunnsproblem, og da må hele samfunnet handle for å løse situasjonen. Vi kan ikke ha en ordning der viltet bestemmer vår sivile beredskap, vår matproduksjon og vår energi­forsyning, sier Palle Borgström.