Vil løfte organisk jordbruk

Vil løfte organisk jordbruk

Med Latvia i førersetet har EUs landbruksministre denne våren jobbet for å løfte det organiske jordbruket i EU. Med organisk jordbruk mener EU-toppene omtrent det samme som vårt økologiske jordbruk.

Riga, Latvia Organisk jordbruk er jordbruksproduksjon uten bruk av plantevernmidler og gjødsel. Og i husdyrbruket stilles det strengere krav til dyrevelferd og omtanke for dyra. Fordi Latvia har hatt formannskapet i EU denne våren er det den latviske landbruksministeren Marian Jurecka (De Grønne/bondepartiet) som fører an i prosessen. Jurecka sier til Svin at landets hans har lange tradisjoner for å drive ekstensivt, og at organisk jordbruk øker i omfang. På EU-toppmøtet for landbruksministrene i EU i Riga i begynnelsen av juni tok de nye skritt for å komme videre i prosessen senere i sommer.

Varierende holdning

Men det er forskjellige interesser blant EUs medlemsland for dette. Det samme gjelder også bøndenes egne organisasjoner i EU. Vi møtte representanter for bøndenes organisasjoner i EU, COPA/COGECA (bondelag/samvirkekooperativer). De var også til stede på toppmøtet, og la ikke skjul på at det også blant deres medlemmer varierer hvilken holdning de har til organisk jordbruk. Til programmet hørte også ekskursjoner ut til bønder som driver ekstensivt, blant annet SIA Buku Audzetava, en farm som driver oppdrett av livdyr for bønder som lever av å selge jakt på hjortedyr. De gresset rundt i store innhegninger og tok seg pent ut i terrenget.

Gammel sovjetfarm

En gruppe europeiske landbruksjournalister besøkte også gården Kalnaciruli ved Iles, i Auces-regionen. Her driver ekteparet Marika og Dzintars Grislite saueproduksjon på en farm som sovjetrusserne tidligere konfiskert fra eierne for å innlemme det i et større kollektivbruk. De fortalte om hvilken grusom skjebne de tidligere eierne led. Den gangen var dette en melkegård. Familien her, som hadde 500 mål jord, ble tvangssendt til Russland. De mistet jorda, og mannen ble skutt i Sibir. Kona kom seg riktignok tilbake, men fikk ikke lov til å sette sine ben i nærheten av sin gamle eiendom. Etter sovjeternes fall åpnet det seg igjen muligheter for nye latviere, og ikke minst skandinaver og andre utlendinger. Dette har drevet jordprisene opp.

EU-støtte

– Vi startet for ti år siden, og har om lag 300 sauer av Latvian black head, en lokal rase. Det tok ganske lang tid å få sertifiseringen av det organiske jordbruket i orden. For oss er det organiske jordbruket en livsstil. Latvierne er stolte av sitt grønne land. Vi drifter 100 hektar, og leier inn 100 hektar til. Det koster 60 euro per hektar å leie jorda, og den må vi leie fra fem-seks mindre eiere, så det er ganske mye jobb med det. De vil ikke selge. Fra EU får vi 80 euro per hektar i arealstøtte pluss 60 euro i regionalstøtte. Det koster oss 1500 euro per år å vedlikeholde sertifiseringen av det organiske jordbruket, forteller Marika. Hun sier at de greier seg, men kunne gjerne ønsket seg bedre inntekter. Det koster om lag 3000 euro per hektar for den som vil kjøpe jord i Latvia nå. Det er en god del mer enn tidligere, og det skyldes at det omtrent ikke er jord å få kjøpt her nå. Det er selvfølgelig mye grasproduksjon på en sauegård, men de sår også korn og setter poteter. Mai var kald også i Riga i vår, og det bærer den organisk dyrkete jorda tydelig preg av. Avlingspotensialet så ikke ut til å være det største i år i hvert fall.