Publisert: 22.04.2021 Oppdatert: 22.04.2021

Stikkord:

Vil løfte kraftfôrkunnskapen

– For mange har kraftfôr blitt et ord for noe negativt og skummelt. Det er noe ­hemmelighetsaktig over det. Er ikke kraftfôr importert soya? Vi vil bidra til å høyne kunnskapsnivået om dette, sier Trude Ulven.


 

Hun er markedssjef for kraftfôr i Felleskjøpet Agri SA. I samarbeid med Arne Hjeltnes slapp FK Agri nylig flere småfilmer om kraftfôr på hjemmesiden sin. Målet er å heve kunnskapen om hva kraftfôr faktisk er, avmystifisere det, og dermed unngå misforståelser og feilslutninger i debatten. Det er i hvert fall håpet.

 

Til venstre: – Vi vil gjøre noe for å styrke kunnskapen om hva kraftfôret faktisk består av, og hvor viktig norskandelen av råvarer er for helheten i norsk landbruk, sier Trude ­Ulven.
Til høyre: – I svinekraftfôret er gjennomsnittlig 71 prosent av råvarene som brukes produsert av norske råvarer. Men det varierer, og vi har blandinger som kan ha betydelig høyere andel enn dette også, sier Margareth Fosseng.

 

Vil avmystifisere
– Råvarene i kraftfôret er så transparente og lite hemmelige som det går an. Vi vil heve kunnskapen om råvarene som brukes, og hvor viktige de er for sammenhengen i norsk landbruk, sier Trude Ulven og Margareth Fosseng, fagsjef svin i FK Agri.

I filmene møter du produsenter av ulike husdyrslag, samt en norsk bonde som dyrker korn til norskprodusert kraftfôr.

– Har dere fått mange tilbakemeldinger på filmene så langt?

– De fleste har vært veldig positive. Mange har vendt tommelen opp. Men vi får også noen fra folk som har bestemt seg for å være negative til det vi driver med. Vårt hovedbudskap er at norske husdyr i all hovedsak fôres opp på norskproduserte råvarer. Det er nok ikke bare folk utenfor næringa som ikke er klar over dette. Det trengs nok litt bedre kunnskap i egne rekker også.

71 prosent norske råvarer

– Kan du på en enkel måte beskrive hva kraftfôret som brukes i Norge består av?

– 65 prosent av råvarene er korn­baserte, og så tilfører vi proteinråvarer, vitaminer og fett. I svinefôret er gjennomsnittlig 71 prosent av råvarene som brukes norskproduserte. Det betyr at 29 prosent av ingrediensene er importerte råvarer, både karbohydrater, protein, vitaminer og mineraler. Men importerte råvarer betyr ikke at de nødvendigvis kommer på båter fra Brasil. Vi importerer råvarer også fra Sverige, Finland og Estland. Men vi jobber hele tiden for å forsøke å øke den norske råvareandelen i fôret. FK Fôrutvikling og andre er veldig fram­overlente her, sier Ulven og Fosseng.

GMO-fri soya
De sier det på kort sikt vil være mulig å øke den norske proteinandelen ved å legge om til mer ertedyrking og liknende. Det vil naturligvis spise opp litt av kornarealet, og kanskje ikke øke den norske råvareandelen så veldig mye. Den GMO-frie soyaen som Norge bruker i dag er en veldig god proteinkilde. I et land som Norge er det også veldig viktig å utnytte norske beiter og grasarealer på en god måte. Det er med på å styrke andelen norske råvarer i fôret, selv om svin og fjørfe som kjent bidrar minimalt her. Det vil nok ta en god stund før vi kan snakke om 100 prosent selvforsyning av norske råvarer i kraftfôret, men ved å supplere de norskproduserte råvarene med det vi mangler, kombinert med friske og produksjonseffektive dyr, bør så absolutt norsk husdyrproduksjon kunne defineres som bærekraftig og sunn.

– Og det er fortsatt kun GMO-fri soya som skal brukes i fôret?

– Ja. Bransjen har samlet seg om dette standpunktet. Vi ser nå at det er økende etterspørsel etter GMO-fri soya også på verdensbasis, og det kan jo bidra til å gjøre det markedsmessig mer interessant å styrke letingen etter alternative proteiner her hjemme, sier Trude Ulven og Margareth Fossseng.

Fakta om norsk kraftfôr

•Norge har ca. 10 millioner dekar dyrket areal. Arealet som brukes til frukt, grønnsaker og bær utgjør kun noen få prosent, så arealet brukes i hovedsak til ca. 30 % korn og 70 % gras. Av kornarealet blir knapt 1/3 brukt til å dyrke matkorn. Dyrket areal per innbygger i Norge er lavt. Men vi har naturlige og gode forhold for korn- og grasproduksjon. Det gir svært gode forutsetninger for å produsere kjøtt, melk og egg basert på innenlandsk fôrkornproduksjon.

•Felleskjøpet Fôrutvikling har gjennomført mange forsøk for å dokumentere at det går bra å fôre dyrene uten soyamel i rasjonen. Formel Linnea til drøvtyggere er uten soya. Felleskjøpet har også soyafrie blandinger til fjørfe og svin.

•Soyamel gir mest protein for pengene, og er et svært konsentrert protein som gir plass til mye norsk korn, og derfor gir god utnyttelse av norske ressurser.

•I tillegg til Brasil er USA og Argentina de største produsentene av soya, men det er bare fra Brasil vi kan kjøpe ikke genmodifisert soya i store nok mengder. Foruten brasiliansk GMO-fri soya, blir ca. 10 – 20 prosent av soyamelet kjøpt fra Canada.

•Soya er verdens viktigste proteinvekst både til folk og dyr. I Norge har vi ikke klimatiske forhold for å dyrke planter som soya. Vi har derimot gode forutsetninger for å dyrke korn. Hvis vi skulle forsøke å dyrke soya eller andre proteinvekster i stor skala, ville det medført lavere norsk totalproduksjon enn i dag.

•I løpet av de siste 15 årene har Foods of Norway, Felleskjøpet og andre vært involverte i mange utviklingsprosjekter hvor målet er å utvikle nye fôrråvarer. Hittil har det ikke vært mulig å produsere store nok mengder til en pris som er i nærheten av å konkurrere med de råvarene som er tilgjengelig i dag. I Norge er det også brukt en del råvarer, eksempelvis fiskemjøl og animalsk protein (basert på rest­råstoff fra slakterivirksomhet), men dette er råvarer som er blitt forbudt i EU. Vi følger de samme reglene som EU, og dermed er råvarene ute av bruk her også. En viktig strategi er å øke proteinnivå i gras og fôrkorn. Det vil redusere behovet for importerte proteinråvarer.

•For norske kraftfôrprodusenter er bærekraftige råvarer viktig. Det betyr at f. eks. Felleskjøpet har et bærekraftsertifikat på alle leveranser som forteller hvor soyaen er dyrket. Det dokumenterer at den ikke genmodifisert, og det dokumenterer at soyaen, hvis den er brasiliansk, ikke kommer fra areal er som er avskoget etter 2008.

•Grunnen til at vi bruker korn både som mat til folk og som fôr til dyra er at forskjellige kornarter har ulike egenskaper som avgjør hva det egner seg til. Av kornsortene som dyrkes i Norge er det primært hvete som har de egenskaper som kreves for å brukes til mat, og da spesielt til baking. Norsk kornproduksjon foregår i randsonen av hvor det er klimatisk mulig å dyrke korn, og produksjon av mathvete har behov for en litt lengre og mer temperert vekst­periode enn andre kornarter som for eksempel bygg og havre. I de delene av kornområdet hvor det ikke er ­klimatiske forutsetninger for å dyrke mathvete, produseres andre korn­arter som det er lavere konsum av i forbrukermarkedet, men som er en viktig næringskilde for husdyra våre.