Vil justere slaktegriskonsesjonen

Han er tilførselsleder i Prima Slakt, et selskap som i dag eies av Nortura. Det ble i sin tid kjøpt for å styrke slakterisamvirket i den harde konkurransen på Sør-Vestlandet om griser som råstoff til kjøttindustrien. Prima Slakt har imidlertid bare én kunde, og det er Prima Brands.

Nå tar Sigmundstad til orde for å justere opp forholdstallet i konsesjonsregelverket for hvor mange slaktegrisenheter en produsent fritt kan produsere uten konsesjon.

Færre slaktegrisplasser
– Hvorfor vil du øke tallet på hvor mange slaktegrisenheter som det er lov til å produsere konsesjonsfritt?

– Det viktigste med dette er å gi slaktegris- og kombinert produksjon et løft. Dette grepet vil styrke begge disse. Vi ser at slaktegrisproduksjonen går ned. Det resulterer i økt import. Til nå i år er produksjonen ned én prosent. Det er slaktet cirka 15 000 færre slaktegriser nasjonalt til nå i år enn på samme tid i fjor. Nedgangen i 2021 i forhold til 2020 var på rundt 12 000 slaktegriser nasjonalt. Utfordringen i denne regionen, og sikkert også i mange andre, er at det ble bygd mange nye grisehus de første årene etter at løsdriftskravet kom i 2000, og nye konsesjonsgrenser i 2003. Mange av disse husa begynner nå å bli slitne, og i min region er det praktisk talt ikke bygd nye grisehus de fem siste åra. Etterslepet på fornying av driftsapparatet er enormt. Og det er ikke billigere å bygge grisehus i Rogaland enn i resten av landet lenger. Det koster fort 10-11 millioner å sette opp et nytt slaktegrishus. Det kan snart komme nye krav i ny dyrevernsmelding, og mange vurderer om de orker å drive med dette lenger. Mange føler seg uglesett etter mye negativt søkelys på produsentene den siste tida. Nå må fokuset være å styrke økonomien i slaktegrisproduksjonen etter min mening, for uten nok slaktegrisplasser blir det dårlige tider i norsk svineproduksjon.

DB på 700 kroner
– Hvor mye må økonomien styrkes?

– Det er ingen vits å spørre i banken om lån til nybygg på 10-11 millioner med dagens økonomi. Du trenger et dekningsbidrag som ligger på 5-600 kroner bare for å betjene gjelda. Da blir det ikke noe arbeidsvederlag. Alle husker 2017-19 da dekningsbidraget lå helt nede på 2-300 kroner. De som var med da går garantert ikke løs på en ny periode uten å få lønn for strevet. Slakteriene er bekymret for tilgangen på smågris framover når nytt konsesjonsregelverk trer i kraft. Personlig er jeg mer bekymret for tilgangen på slaktegrisplasser. Vi må løfte økonomien i slaktegrisproduksjonen for å få fart på fornyelsen i denne produksjonen. Det bør minimum være et nivå på 700 kroner i DB. Jeg har vært her i tre år, og har bare opplevd noen få uker med for lite smågris i markedet.

– Vi må ta stagnasjonen i slaktegris­produksjonen alvorlig, mener Leidulf Sigmundstad i Prima Slakt.

Jeg frykter dessverre en ny vinter med ekstremt krevende smågrismarked i Norge om vi ikke tar grep. Det må det skapes optimisme i denne delen av produksjonen. Om det skulle bli underskudd er det både billigere og enklere å løse enn vedvarende ubalanse som nå. Det er aldri slaktegrisprodusentene som skaper overproduksjonsproblemer, sier Sigmundstad.

2625 slaktegrisenheter
– Og styrket slaktegrisøkonomi vil du oppnå ved å heve forholdstallet i konsesjonsregelverket?

– Ja.  I dag er utgangspunktet i regelverket 105 avlspurker i året. 105 x 20 slaktegriser gir ei grense på 2100 slaktegrisenheter. Jeg tar til orde for å justere dette tallet til 25. Det vil bety at det går an å produsere 2625 slaktegrisenheter i året konsesjonsfritt. Mange slaktegrisprodusenter har hus som kan produsere dette i dag. Flere vil måtte vurdere om det skal utvides hvis det kommer krav om større areal i ny dyrevelferdsmelding. Ved å øke grensen for slaktegris vil det være lettere å få disse til å investere, utvide og tilpasse seg nye krav, tror jeg. Hvis du allerede har dårlig økonomi med dagens produksjon, blir det ikke lettere å møte nye krav om større areal til dyra, sier han. 

Vil styrke kombinert
Han mener at et slikt grep også vil styrke de som driver kombinert svineproduksjon. 

– Med økte arealkrav må en kombinertprodusent i dag kanskje investere fire millioner bare for å kunne tjene det samme. Det er ingen som vil gjøre det. Et oppjustert forholdstall for slaktegris vil løfte både slaktegris- og kombinertproduk­sjonen.

– De billigste grisene vi produserer er de som blir produsert hos kombinertbesetningene. De vil få mulighet til å fôre fram en større del av sine egne griser med denne justeringen, og dermed få et etterlengtet løft.  

– Noen vil kanskje si at dette stimulerer til mer industriell produksjon?

– Nei, nei, nei. En årsproduksjon på 2600 slaktegriser har ingenting med industri å gjøre. Se på realiteten i grisehusene i våre nærmeste naboland. Det er nesten ingen som bønder som driver svineproduksjon på et så lavt nivå. Jeg mener at produsenter som i dag er små er avhengige av de store, og omvendt. 

Banner i kirka
– Jeg vet at jeg banner i kirka med dette forslaget. Men jeg mener at vi må stagnasjonen i slaktegrisproduksjonen alvorlig. Den kan komme til å tilta. Da må vi ta noen grep.

– Men du er ikke redd for at dette vil sentralisere svineproduksjonen? Hensikten med konse­sjonsregelverket er ikke å regulere markedet, men å sikre spredt produksjon på mindre enheter?

– Det er ingen motsetning i dette. Morgendagens slaktegrisproduksjon vil skje etter nye krav, og vi vil nok se nye driftsmåter og gris produsert i mindre enheter. Men det betyr ikke at vi ikke trenger volumproduksjon i tillegg. Det viktigste for meg er å løfte fokuset på slaktegrisøkonomien. Så får vi heller løse eventuelle underskudd av smågris framover når vi kommer i den situasjonen. Vi er ikke, og har ikke vært der på mange år. Vi står trolig foran utfordringer nå som vi ikke er rustet for. Mange gidder ikke å investere kjempestore pengebeløp for å drive en produksjon som de på toppen av det hele føler er uglesett, sier Leidulf Sigmundstad.

– Åpen for debatt

– Jeg tror neppe det blir mye å hente for slaktegrisprodusentene med hevet grense for konsesjonsfri drift. Byggene blir bare større og dyrere. Men økt forholdstall vil kunne tjene kombinert produksjon.

Det sier styreleder Per Inge Egeland i Norsvin til Svin i en kommentar til Sigmundstads synspunkter. 

– En grundig og balansert debatt er helt greit. Men jeg tror ikke laktegrisprodusenter flest har så mye å hente på dette, sier Per Inge Egeland.

– Jeg er åpen for å lufte problemstillingen, men jeg tror ikke tida er den rette. Vi har ei dyrevelferdsmelding under arbeid som kan gi oss noen føringer som er greit å avklare. Vi har også hatt flere debatter tidligere der konklusjonen til Norsvin er at mengde produsert per enhet er stor nok. En slaktegrisbesetning som produserer 2100 slaktegrisenheter vil i dag ha et krav til spredeareal på 420 dekar. Ved å øke produksjonen slik Sigmundstad foreslår vil dette kravet øke til 525 dekar, noe som vil gi utfordringer i noen regioner, sier Egeland. 

Han tror en økning også vil gi et press på distriktsgrisen, og mot de som har slaktegris i mindre skala. Slik det er i dag er det tre altfor dominerende regioner, og han mener at vi ikke trenger å framskynde denne prosessen.  

– Det er helt greit å ta en diskusjon om dette. Gode ideer er alltid fint å diskutere. Men det betyr ikke at alle kan få det som de vil. Men for kombinertbesetninger, kanskje også litt i avls- og satellittbesetninger, kan det være noe å diskutere. En debatt om dette må uansett gjøres grundig og balansert, sier Per Inge Egeland.