– Vil ikke ha radikal endring

- Vil ikke ha radikal endring

– Vi ønsker ingen radikal endring av norsk landbrukspolitikk. Vi støtter importvernet, markedsreguleringen og den nasjonale landbrukspolitikken, sa Bård Gultvedt, Norgesgruppen, på Norsvins årsmøte.

Han var invitert til å snakke om landbrukets muligheter, med fokus på svinekjøttkvalitet og muligheter i markedet. Gultvedt sa at vi må importere ost, kjøtt og andre varer ved underskuddsituasjoner i Norge, men han understreket at det er viktig med en norskeid verdikjede i matproduksjonen. Og den må lønne seg. Norgesgruppen er Norturas største kunde. Men i sesongene kan det bli for lite både av biff, lam og ribbe, så her ligger det potensiale både for produsentene og for Norgesgruppen, mente Gultvedt. – Forbrukerne er villige til å betale mer for spesialiteter som eksempelvis Grøstadgris, Edelgris og Fjellgris. Vi ser at raser, regioner, frilandsproduksjon og lignende skaper utviklingsmuligheter både for bøndene og oss. Vi vil ha mer av dette, sa Gultvedt.

Muligheter

Fagdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet var invitert til å snakke om dyrevelferd, helsestatus og mattrygghet. – Vi må takle den nye virkeligheten ved at mange av oss reiser mye mer enn tidligere. det skaper utfordringer, men også muligheter. Svineproduksjonen holder høy standard i Norge, men også her er det brodne kar, sa Landsverk, og pekte på svinebøndenes styrke, muligheter og trusler. – – Pelsdyrnæringen er et eksempel på at dyrevelferdsargumenter er i ferd med å avvikle ei hel næring. Hva blir det neste? Når det er sagt så må jeg også si at dyrevelferdsorganisasjonene i Norge jobber seriøst. Det går an å snakke med dem, og de opererer ikke kriminelt slik vi ser i andre land, sa Landsverk.

Stort potensiale

Økt verdiskapning i svinenæringa var også tema for Norsvins administrerende direktør Olav Eik-Nes, som tok oss gjennom 22 års effektivitetsøkning i næringa.

– På 90-tallet produserte vi 80 000 tonn svinekjøtt på 60 000 purker. I dag greier vi 130 000 tonn svinekjøtt på samme antall mordyr. Fôrforbruket per kilo kjøtt har gått ned, og det er 14 kilo mindre fett på slaktegrisen. Det er viktig å ha dette med seg når det snakkes om økt verdiskapning i ei næring. Framover venter vi økt befolkningsvekst, og det gir nye muligheter til å fortsette å øke verdiskapningen. Vi bør for eksempel ta ut større del av det eksisterende genetiske potensialet i grisen. Ingristallene viser oss at mange har mye å gå på her. Også når det gjelder dyrehelse og SPF-produksjon har vi et enormt potensiale. Jeg våger å si at vi har en enestående mulighet til økt verdiskapning nettopp på dette feltet, sa Olav Eik-Nes.