Publisert: 27.11.2012 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Vil ha magre pølser og kjøttvarer

Det lå 360 tonn purkekjøtt på lager per uke 40, og bare 140 tonn med kjøtt fra slaktegriser. Forholdet pleier å være omvendt. Folk foretrekker stadig magrere pølser og kjøttvarer. Derfor øker fettoverskuddet.


Vil ha magre pølser og kjøttvarer

Det lå 360 tonn purkekjøtt på lager per uke 40, og bare 140 tonn med kjøtt fra slaktegriser. Forholdet pleier å være omvendt. Folk foretrekker stadig magrere pølser og kjøttvarer. Derfor øker fettoverskuddet.

Finanskrisen gir magrere tider for mange om dagen, men den synes ikke å slå ut i nevneverdig synkende interesse for kjøttmarkedet. I hvert fall ikke så langt. Salgsindeksen for svinekjøtt hittil i år (per uke 40) ligger på 99 prosent i forhold til samme tid i fjor. Det er forholdsvis sterkt når en tenker på den sterke salgsveksten vi opplevde i fjor på nærmere sju prosent for svinekjøttets del, samt at prisene ved inngangen til 2008 var atskillig høyere enn ved starten av fjoråret.  

Men det skjer tydelige markedsendringer når det gjelder etterspørselen av magre kjøttvarer. Interessen for purkekjøtt er som sagt laber om dagen, og 360 tonn purkekjøtt ligger på lager mot bare 140 tonn av vanlig slaktegris.

– Omtrent 50 prosent av ei nedskjært purke gir ganske fete sorteringer. Men det kommer også mer fett fra slaktegrisene fordi vi har tyngre vekter. Etterspørselen etter de fete delene er ikke så stor lenger, sier Thomas Randem i Nortura Totalmarked. Dette rammer særlig det vanlige sortimentet av pølser og farseprodukter av gris. Men også kjøttdeig av storfe rammes av dette. Pølsesalget går ikke så mye ned, men det vokser ikke på samme måte som andre produkter. De magre kjøttvarene og pølsene viser derimot fabelaktig salgsøkning.

Fem prosent økte tilførsler

I oktober har salgsindeksen gått noe ned fordi det var høy import i oktober i fjor. Det var veldig høy salgsvekst utover høsten i fjor, men mange av slaktene havnet nok som lagre i industrien.

Salget i oktober var likevel langt på vei det samme som i fjor, selv om det lå litt i underkant. I forhold til prognosene stemmer imidlertid utviklingen bra. De samlete tilførslene av gris per uke 40 viser en pluss på fem prosent hittil i år.

Slaktevektene på gris i Nortura ligger nå mellom 77,5 og 78 kilo, og der har de ligget omtrent siden mai. Dette er historisk sett høye slaktevekter, selv om de var enda høyere på samme tid i fjor.

I uke 42 blir det slaktet drøyt 18 000 griser i Nortura, et ganske høyt tall.

 

Justeringsforhandlingene og kraftfôrprisen

I forbindelse med siste jordbruksavtale ble det tatt høyde for den usikre situasjonenpå verdensmarkedet når det gjelder priser på fôrkorn og kunstgjødsel. Det ble inngått avtale om full inndekning dersom prisendringene for gjødsel og kraftfôr førte til en samlet kostnadsvekst på mer en to prosent over forutsatt. Det var forutsatt 30 % kostnadsvekt på gjødsel og null kostnadsvekst på kraftfôr.

Etter 15. november vil Budsjettnemda for jordbruket se på prisutviklingen vi har hatt på kraftfôr og gjødsel. Oppjustering av målprisen på svinekjøtt vil da eventuelt skje fra nyttår. Det blir spennende å se hvor mye av økningen i kraftfôrpris som skyldes endringer i det internasjonale prisbildet.