Stikkord: årsmøte 2018, Norsvin, slaktegris
I årsmøtedebatten på Norsvins årsmøte var det flere som etterlyste sterkere initiativ fra Norsvins side for å få med seg flere slaktegrisprodusenter i organisasjonen. Den siste tids debatt om dyrevelferden i Rogalands slaktegrisproduksjon har nok fått mange til å skjønne at litt for mange slaktegrisprodusenter går under radaren i flere sammenhenger. Da en av talerne på årsmøtet kom til å karakterisere slaktegrisen som et biprodukt, smalt det fra salen; – Slaktegrisen er ikke et biprodukt. Det er faktisk svineproduksjonens hovedprodukt. Det er slaktegrisen vi møter markedet og forbrukerne med, slo Bjørn David Bratlie i Norsvin Hedmark fast.
Gratis medlem første år
Flere etterlyste incentiver for å få flere slaktegrisprodusenter med, og ett konkret resultat ble at årsmøtet enstemmig sluttet seg til et forslag om å gi slaktegrisprodusenter som vil være med et års gratis medlemskap. Også fra Norsvins ledelse ble det sagt at organisasjonen burde bli flinkere til å løfte slakteprodusentenes interesser.
– Direktør Olav Eik-Nes sa at vi på ett år hadde hatt en verdiskapning på 1200 kroner per purke i 2017 som følge av bedre fôrforbruk, økt tilvekst og økt kullstørrelse. Gi noe av dette til slaktegrisprodusentene. Det er de som plages mest av økende vitalitet i den nye grisen, og det er de som får trykket på dyrevelferdssida. Jeg unner dem noen kroner, sa Trond Mehus, Nordland.
Dyrevelferdsutfordring
Hans-Ole Sætra Erikstein, Telemark, spurte hvem som egentlig setter standarden for dyrevelferd.
– Den er det egentlig vi som bør sette. Vi ser at varemottakerne våre er under ekstremt press fra kjedene. På eggsiden investerte mange i innredete miljøbur så sent som i 2012, og nå presses de til å levere fra frittgående høns. Også kyllingprodusentene presses ved at en kjede innfører sin egen rase som ifølge dagligvarekjeden og dyrevernerne skal representere bedre dyrevelferd. Hvordan løser vi dette om vi møter krav om en ny purkerase? Skal vi bare kjøre på med vårt? Også vi kan bli satt under press, sa Erikstein.
Bærekraftig avl
Norsvins styreleder Geir Heggheim svarte Hans-Ole med å si at vi må møte slikt press ved å vise til bærekraftperspektivet.
– Vi bruker 100 kilo mindre fôr per slaktegris i dag enn for 60 år siden. Vårt avlsarbeid sparer samfunnet for store fôrkostnader, og dermed store kornarealer som kan brukes til annen matproduksjon. Vi driver en stadig mer klimasmart produksjon. Og når vi skal snakke med handelen om dyrevern, kan vi vise til at i alle disse åra har vi hatt og har fortsatt et balansert avlsmål hvor viktige bærekraftprinsipper er nedfelt. Hvis vi oppdager slagsider i avlsmaterialet vårt, så er vi faktisk i stand til å justere kursen og rette opp ting. Vi må tørre å trekke inn i denne diskusjonen at vi har store fortrinn gjennom egen nasjonal avl, også i forhold til bærekraft og dyrevelferd, mente Heggheim.
Nye reguleringsverktøy
Og når det gjelder hva som gjøres for å utvikle nye verktøy i kampen mot overproduksjon, sa han at det jobbes bredt for å gi Omsetningsrådet nye innspill. Norsvin samarbeider med faglagene, Nortura og KLF i dette arbeidet.