– Vil ha dyrevelferdspurka

- Vil ha dyrevelferdspurka

– Norge er internasjonalt anerkjent for superpurka. Men dyrevelferdspurka er det også internasjonal etterspørsel etter, sa Marianne Kulø i Dyrevernalliansen.

Hun etterlyste et avlsarbeid som gikk i en annen retning enn dagens. 

– Å utvikle ei purke som ikke presses for hardt, ei purke som klarer å håndtere seg sjøl og ungene sine på en naturlig måte, og ei purke med god kvalitet. Dyrevelferdsmarkedet har kommet for å bli, sa Kulø.

Hun tok et oppgjør med flere påstander om norsk husdyrproduksjon som hun oppfatter som myter.

Myter

– Myte 1; dyr som trives gir god økonomi. Er høy produksjon høy dyrevelferd? Etter vårt syn skaper det heller dyrevelferdsproblemer. Myte 2; Småskalaproduksjon gir bedre dyrevelferd. Denne påstanden er for dum. Det er ikke størrelsen på produksjonen som avgjør om den er bra eller ikke. Vi er ikke opptatt av om bruket er lite eller stort. Når dyra først er innendørs, så er bra ledelse, god drift, høy kompetanse og osv. viktig for dyrenes velferd. Slike faktorer, og andre forhold som eksempelvis avansert fasefôring, kan være vanskelig å få til på små bruk. Myte 3; Norsk regelverk sikrer god dyrevelferd. Holdes husdyr i Norge på en bedre måte enn i utlandet? Hvor kan vi lese systematiske og faglig begrunnete rapporter som bekrefter det? Det holder ikke å sammenlikne regelverk. Det er et stort mangfold i utlandet, annet klima, andre markeder osv. I norske dyrevelferdslover står det bare at dyra skal “beskyttes mot unødige belastninger”. Myte 4; Dyra har det bra fordi de får mat og beskyttelse. Det er ikke god dyrevelferd når dyra ikke får utfolde sine i tråd med sine naturlige behov. Dyra bor ikke på et hotell med “room service”, slik en svineprodusent hevder. På et hotell kan du gå ut og inn som du vil, mente Kulø. 

Må tas grep

Men til tross for kritiske kommentarer kom hun også med modererende kommentarer av denne typen;

– Norsk svineproduksjon har et greit utgangspunkt til å kunne bli verdensledende på dyrevelferd. Men da må det tas mange grep. Norske landbruksprodukter kan aldri konkurrere på pris. Spørsmålet blir derfor om kvalitetsforskjellen er stor nok til at den er salgbar? Forbedringsområdene er mange, for eksempel når det gjelder sultefôring av drektige purker, nok grovfôr til alle griser, rotemateriale, vaksinekastrering i stedet for kirurgisk kastrering, mer bruk av mobile slakterier og økt utbredelse og kunnskap om utehold av gris, for å nevne noen, sa Marianne Kulø i Dyrevernalliansen.