– Vil ha dialog med Mattilsynet

- Vil ha dialog med Mattilsynet

– Vi må ha et regelverk og en praksis som tåler innsyn når det gjelder medisinbruken i svineproduksjonen. Jeg har tro på en positiv dialog med Mattilsynet og veterinærene om dette, sier svineprodusent Willy Finnbakk i Rogaland. 

Finnbakk, som også er nestleder i Norsvins styre, mener at både produsenter, veterinærer og tilsynsmyndigheter er tjent med å føre en dialog om hvilke forventninger man har til hvordan regler og forskrifter skal forstås. I dag mener han at uklarheten er nokså stor. Nye KSL-regler skal regulere forholdet mellom varemottaker og vareprodusent, altså forholdet mellom slakteriene og bøndene. Men myndighetene må bygge på norsk lov og norske forskrifter. Problemet er tolkningen og forståelsen av hva som gjelder. Både produsenter og veterinærer synes å ha høyst forskjellige meninger om saken. Dette gjenspeiler seg også i praksis, noe Mattilsynet nylig dokumenterte etter en gjennomgang av medisinbruken hos 15-20 svinebesetninger i Trøndelag. Her var det mye som etter deres mening ikke var i tråd med forståelsen av dagens regelverk.

Gråsonen er enda gråere

– Jeg føler på mange måter at vi lenge har hatt en gråsone når det gjelder forståelsen av reglene. I det siste har denne gråsonen blitt enda gråere, og debatten produsenter i mellom er litt preget av oppgitthet. Alle bør være interessert i gode løsninger, og alle bør være interessert i få redusert medisinbruken så mye som mulig, sier Finnbakk- Hva håper du å få ut av en dialog med Mattilsynet?- Vi regner med at tilsynet kommer til å gjennomføre flere besetningsbesøk. Vårt spørsmål er jo hvordan de helst vil ha det. Alle er tjent med en dialog om dette, og jeg har stor tro på at vi kan få et positivt samarbeid med tilsynsmyndighetene. Vi må ha en praksis som er tilpasset vår tids husdyrhold, og vi må ha et opplegg som er åpent og tåler innsyn når det måtte være, sier Finnbakk.

Savner tydeligere kjøreregler

Han sier at næringa har levd med disse problemstillingene på kroppen i mange år. Ved inngangen til 2000-tallet var Finnbakk fylkesleder i Norsvin Rogaland. På den tida møtte han oppslag i media om at medisinene fløt nærmest vilt i grisehusene i fylket. Etter hvert skjønte media at det også var interessemotsetninger, konkurranse og litt bransjekamper i det bildet de tegnet. I tida etterpå har enkelte gravd seg ned i skyttergraver i stedet for å diskutere løsninger. – Det har manglet kjøreregler i lengre tid. KSL har forsøkt å ta tak i dette, men da må vi være klar over at de presenterer varemottakerne, altså slaktekjøperne. Det er tilsynsmyndighetene som forvalter regelverket. Vi vil ha bedre samforståelse med myndighetene om hvordan regelverket skal fortolkes i praksis, sier Finnbakk.

Tenker forskjellig

Han påpeker at veterinærer, like lite som produsenter, er grupper som tenker og opptrer likt. Alle må forholde seg til det samme regelverket, men når regelforståelsen er uklar så blir praksisen variabel. Akkurat som leger driver praksisen sin på forskjellig vis, gjør veterinærer det samme. Noen ønsker å være mer rådgivere enn andre. Noen er kanskje mer opptatt av å sette sprøyter. Noen veterinærer er aktive og tar kontakt uten å være spurt, mens andre må tilkalles. – Men for å unngå en hver misforståelse; lykken i livet er ikke at svineprodusenten sjøl på død og liv skal stikke sprøyta i en gris. Det beste er å slippe det. Men landet vårt er stort og variert, og det er svineproduksjonen også. Det har skjedd en sterk struktur- og kompetansemessig utvikling. Vi må finne løsninger som fungerer i hverdagens praktiske og økonomiske virkelighet. Hvis ikke frykter jeg at mange dyr som burde ha fått behandling ikke får det. Verdien av dyra vil i noen tilfeller være for liten til å dekke kostnadene. Vi må ikke lage dette slik at mange fristes til å gjøre noe de ikke burde ha gjort. Men ingen skal kjøre fortere enn fartsgrensene tillater. Det må være grunnholdningen, sier Willy Finnbakk.