Vil få bukt med rånelukt

Vil få bukt med rånelukt

Slakteriene må forholdsvis sikkert kunne sortere ut råneslakt med uheldig smak og lukt på slaktelinja. Dette må være på plass før 2009 om vi skal kunne ha en bærekraftig hanngrisproduksjon.

Slik er det ikke i dag. Det finnes ikke gode nok sorteringsmetoder på slaktelinja for å påvise slakt med smak og lukt av råne. Nå skal en prøve å finne dem.

Det jobbes som kjent med hanngrisproblematikken på bred front. Ett av prosjektene i hanngrisprogrammet dras i gang ved Matforsk. Målet er å finne bedre metoder for utsortering av uheldige råneslakt på slaktelinja. Prosjektet finansieres blant annet av midler over jordbruksavtalen, Norges Forskningsråd og Fondet for omsetning av jordbruksprodukter.

Første fase av et fireårig prosjekt er nå i gang under ledelse av prosjektleder John-Erik Haugen ved Matforsk. Han drar i gang med blant annet å invitere til en internasjonal workshop om problematikken i oktober.

Smak og lukt av råne henger sammen med høyt innhold av skatol og/eller androstenon i kjøtt fra kjønnsmoden ukastrert hanngris.

Androstenon er et kjønnshormon som produseres i testiklene, mens skatol er et nedbrytningsprodukt fra tarmen. Det kan også være flere stoffer som virker inn på folks lukt- og smak som ennå ikke er kjent. Det finnes forskjellige metoder for å måle innholdet av begge disse stoffene. Men de er tidkrevende og lite egnet til bruk på slakteriet. Danskene utviklet imidlertid en hurtigmetode for påvisning av skatol på 90-tallet, men metoden er kostbar. For androstenon finnes det foreløpig ingen rask metode som egner seg til bruk på slaktelinja.