Stikkord:
Vil bygge – får ikke lån
Med unntak av noen slaktegrishus i Innlandet, har det svært lite bygging av grisehus i Norge de siste årene. Det er derfor et klart behov for både nybygg og renovering. Noen vil gjerne bygge, men opplever at banken sier nei.
Bildet: Carl Fredrik Støten i Rakkestad vil bygge nytt grisehus uten å øke produksjonen, men får ikke lån fra banken. I bakgrunnen det gamle kufjøset der purkene går i dag.
Carl Fredrik Støten (42) i Rakkestad, Viken, tok over gården Funderud med gras og svineproduksjon i 2016. Gården ble drevet med melkeproduksjon fram til år 2000, men de bygde da om fjøset og ble satellitt i purkering.
I 2008 ble det så bygd slaktegrishus med 400 plasser for å fôre fram egen smågris. Gården har nå hatt satellittbesetning og mottatt 20 griseklare purker hver åttende uke i over 20 år. Resultatene er også brukbare. Antall avvente ligger på over 12, siste pulje lå på 12,4. Gården fôrer fram 1300 smågriser til slakt, eller 200 fra hver pulje. Overskytende smågris selges. Det betyr at gården har en produksjon opp mot konsesjonsgrensa. Støten ønsker å satse videre som slik satellitt sammen med samboer Monica Lyngmyr. Utfordringen er at fødeavdelingene er i et eldre ombygd kufjøs med nedslitt innredning og inventar. Det er lavt under taket, og fødebingene holder heller ikke dagens arealkrav. Bingene er bygd etter minimumskravene som gjaldt for 20 år siden, altså 5,9 – 6,0 m2.
– Vi ønsker å ha en smågrisproduksjon etter dagens krav og standarder, og der det er plass til 13 – 14 smågriser i bingen, sier Støten. Alternativet er å satse kun på slaktegris og ha jobb ved siden av, men det er ikke hva Støten ønsker.
Nybygg til 6 millioner
Støten har fått Fjøssystemer til å tegne er nytt hus med to fødeavdelinger på 500 m2. Det er prissatt til seks millioner kroner. Huset har to avdelinger med 20 fødebinger på 8,5 m2. Det har tørrfôring, og ellers ikke spesielt dyre løsninger, bortsett fra at en gjødselseparator er inkludert. Utfordringen er at Landkreditt sier nei.
– Vi kan søke støtte fra Innovasjon Norge siden bygging hos oss kan regnes som et dyrevelferdstiltak. Vi skal ikke utvide produksjonen, men ha fødebinger i et hus som er etter dagens og framtidas standarder og størrelse på smågriskull, sier Støten. Men for å søke støtte trenger de bankfinansiering i bunn.
– Vi er dermed i en skvis, sier Støten. Men han har ikke gitt opp å få banken med på planene.
– Vi kjøpte gården for 7,2 millioner. Med bygging av nytt grisehus og tilskudd fra Innovasjon blir gjelda drøyt 10 millioner. Dette er ikke uvanlig i dag, men det synes Landkreditt blir i meste laget, sier Støten. Gården har 177 daa jord. Dette er ikke den beste kornjorda i Østfold, og Støten dyrker grovfôr for salg. Men det er mulig å satse på korn. En fordel med grasproduksjon er at du kan en spre noe mer husdyrgjødsel og to ganger per sesong. Det er en fordel når spredearealet er i minste laget. Begrenset spredeareal er også grunnen til at en gjødselseparator er lagt inn i prosjektet.
Nei til gris, ja til kalkun
– Vi kan ikke si noe om enkeltsaker, men kommenterer på generelt grunnlag. For hver søknad vi får inn, gjør vi en totalvurdering av det enkelte gårdsbruk, og de forutsetninger som ligger til grunn. Vi ser da blant annet på inntjening, gjeld, pantesikkerhet og prosjektrisiko. Dette gjelder uavhengig av hva slags produksjon det er, kommenterer Line Sollie Karlsen, kommunikasjonsrådgiver i Landkreditt.
Noen kilometer unna gården til Støten er det sagt ja til å lånefinansiere et av landets største fjørfehus, et nytt kalkunhus som er sju ganger større enn bygget Støten planlegger. Og dette bygges etter det Svin kjenner til med lånefinansiering fra Landkreditt.