Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

– Vi vil bli best i landet

I grisefjøset til Norsvinlederen i Trøndelag treffer vi også Åsa (16), som går første året på naturbrukslinja på Mære. Skolen har et umoderne grisehus som ikke frister så mange av elevene til å satse.


- Vi vil bli best i landet

I grisefjøset til Norsvinlederen i Trøndelag treffer vi også Åsa (16), som går første året på naturbrukslinja på Mære. Skolen har et umoderne grisehus som ikke frister så mange av elevene til å satse.

 

Men Åsa har ikke tenkt å skygge unna grisen som framtidig arbeidsgiver av den grunn. Hun ser at virkeligheten i dagens svineproduksjon er annerledes enn i skolens umoderne fjøs, og kan gjerne tenke seg å satse på ei framtid som svineprodusent når den tid kommer.

På Stor-Ingaal, som gården til Karl Fredrik Okkenhaug heter, er det moderne løsdrift med gjeldpurke- og drektighetsavdeling på halmtalle og kostnadseffektiv fôring.

 

FÔRER MED EGET KORN

Kornet som produseres på gården, bygg, havre, hvete, erter og oljefrø, har i 15-20 år blitt malt og brukt som svinefôr tilsatt konsentrat. Mye mysefôring brukes også i fjøset.

– Strategien vår har vært å sikre arbeidsplasser hjemme på gården. Da må vi utnytte eiendommens samlede ressurser. Vi bor på mange måter i et marginalt område med tanke på planteproduksjon, så her må ressursene utnyttes godt. Målet har vært å høste så stor proteinavling som mulig på egen jord med tanke på svinefôringa. Vi legger opp til å utnytte også andre ressurser på gården. Vi har for eksempel eget vannverk og egen gardssag. Verdiskapningen på tømmerstokken blir større når den går over fra å være rund til å bli firkantet, sier Karl Fredrik Okkenhaug.

 

KOMBINERT PRODUKSJON

I grisehuset er det 40-45 årspurker, og det fôres fram cirka 900 slaktegriser i året. Med så mye egenprodusert fôr og myse blir det en stor utfordring å holde jevn kjøttkvalitet. Kornet blandes på tørka før kverning. Fôret kan for eksempel lages ved at en prosentblanding av erter og havre blandes, før blandingen kjøres i silo. Varene formales før våtfôringsanlegget henter fram sine råvarer.

– Vi har flere resepter. Vi har en resept for lett slaktegris og drektige purker, og en annen til tung slaktegris og drektige purker. Men vi vurderer flere resepter. I dag fôrer vi smågrisen med tørrfôr, men vi vurderer å prøve våtfôr, sier Karl Fredrik.

Det er sju ukers puljedrift i grisehuset, som er litt i trangeste laget med dagens produksjon. Drømmen er derfor å planlegge et nytt FTS-light-hus bak den eksisterende låven.