Publisert: 11.03.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

– Vi trenger norsk næringsmiddelindustri

– Norge trenger et bredt sammensatt næringsliv. Der har næringsmiddelindustrien og dermed landbruket en veldig sentral plass, sier direktør Roger Gulbrandsen i Næringsmiddelbedriftenes landforening.


– Vi trenger norsk næringsmiddelindustri

– Norge trenger et bredt sammensatt næringsliv. Der har næringsmiddelindustrien og dermed landbruket en veldig sentral plass, sier direktør Roger Gulbrandsen i Næringsmiddelbedriftenes landforening.

 

Industriens rammevilkår, særlig innen skog og næringsmiddelindustri, var tema på et seminar i Østfold nylig. Nordeasjef Tom Ruud holdt hovedforedraget. Ruud fryktet at mye kunne gå galt for Norge de neste årene.

– Forbruket vårt er for stort og sparingen for lav. Staten sparer heller ikke særlig mye, og de som vil skape noe har ikke gode nok rammevilkår, var Ruuds hovedbuskap og spark til politikerne. Om Norge burde gå med i EU var han derimot i tvil om. Europa har noe av den samme trenden som Norge. Dessuten bruker landene mye av energien på krangle seg i mellom. Det er i Sør-Amerika og særlig Asia veksten kommer, tror Ruud. Både Ruud og Gulbrandsen mente imidlertid Norge måtte ha en valuta og rentepolitikk tilpasset konkurranseutsatt industri.

– Kanskje vi burde knytte oss opp mot dollar? undret Ruud.

– Et mett folk jobber ikke mye. I Norge har i dag 546.000 personer hovedinntektskilden fra trygd. Om noen år mangler vi en arbeidsstyrke på over 200.000 personer, forklarte Roger Gulbrandsen. Men både han og Ruud mente helt klart at framtids-Norge trengte en næringsmiddelindustri og dermed også et landbruk.

– Vi trenger landbruket, men det må strukturrasjonaliseres og råvareprisene må ned, sa Guldbrandsen.

– Vi står overfor en stor generell strukturutvikling i Norge få kan ane dimensjonene av, supplerte Ruud. Begge mente oljepengene burde sørget for at vi iallfall hadde de beste skolene, men det har vi ikke.

– Det norske skoleverket og utdannelsen er et ankepunkt, mente Gulbrandsen. Uansett synes han industrien mer enn noen gang måtte sørge for å være attraktiv for ungdommen. I tillegg må det investeres mer.

Her er rammebetingelser og særlig avskrivingssatser og diverse avgifter viktig å gjøre noe med, mente Gulbrandsen.

– Vi må dessuten ta inn over oss at vi lever i en flat verden med WTO, internett og mobiltelefon. Konkurransen blir bare hardere. I tillegg er forbrukere og forbruk i endring. Mange bor alene, og vi må være obs på hva gruppen 45+ vil ha. Stadig større del av matvareomsetningen kommer fra nye produkter, sa Gulbrandsen.

Men ingen kjenner norske forbrukere bedre enn norsk næringsmiddelindustri. Vi har dessuten gode merkevarer. Forbrukere er opptatt av helse, tradisjon, god smak eller/og rask tilberedning. De vil også ha trygg mat.

– Risikoen blir likevel aldri null. Til tross for E. coli-saken har Norge en mattrygghet som er meget god i forhold til resten av verden. En viktig årsak er god dyrehelse. Den må vi ta vare på, sa Gulbrandsen.

 

Norsk næringsmiddelindustri 2005

49.000 arbeidsplasser 20 % av industrisysselsettingen i Norge 23 % av industriens produksjonsverdi Markedsandel i Norge 86 %, fallende

 

Norsk kjøttindustri 2005

Antall bedrifter: 214 (KIFF-medlemmer) Antall årsverk: 10.900 (KIFF-bedriftene)

(kilde: Kjøttindustriens Fellesforenings (KIFF) årsrapport 2005. KIFF sysselsetter bedrifter i kjøtt- og fjørfeindustrien, og er en medlemsorganisasjon i Næringslivets Hovedorganisasjon)