– Vi sparer 7-18 millioner på mykoplasmafrihet

- Vi sparer 7-18 millioner på mykoplasmafrihet

 I år har Norge endelig blitt fri for mykoplasma eller smittsom grisehoste.

 – De første saneringene startet for over 20 år siden, og i 2001 vedtok en samlet næring et prosjekt for å bli fri for sykdommen innen fem år. Målet ble nådd i år.

– Men det er ikke mindre verdifullt for det. Frihet for smittsom grisehoste sparer næringen for et produksjonstap på fra 7 til 18 millioner i året, sa Anne Jørgensen i Helsetjenesten for Svin under ”Gris i `10”.

Hjertesekk- og brysthinnebetennelse

Derimot er hjertesekk og brysthinnebetennelse vanlig hos norske svinebesetninger. Bakterien forekommer hos omtrent alle besetninger med unntak av SPF-besetninger. Purkene er et viktig smittereservoir, men smittepresset er størst hos smågris og i  slaktegrisavdelinger. Det er vist at bakterien kan spres med vind flere kilometer.I stabile besetninger ser vi ikke symptomer annet enn brysthinneanmerkninger ved kjøttkontrollen. Sykdomsproblemene er normalt størst i slaktegrisproduksjon, og særlig der en har kontinuerlig drift. Men i seinere år har en også fått kraftig utbrudd der en har alt inn – alt ut. Noen besetninger har også problem med ungpurker. Hos mange besetninger går ungpurker i dag for seg selv og møter ikke eldre purker før de skal inn i fødebingen. Disse dyra kan derfor ha liten eller ingen immunitet for smittestoffet., men ved kontakt med eldre dyr kan de utvikle sykdommen. Det er meget uheldig hvis denne kontakten skjer rett før grising.

Svineinfluensa

Svineinfluensa er en tredje luftveissykdom. Typisk for sykdommen er akutte utbrudd med høy feber, hoste, opphørt matlyst hos en stor andel av grisen i besetningen. Men sykdommen går fort over. Etter 5 til 7 dager er grisen frisk, og dødeligheten lav. Norge er sammen med Island et av ytterst få land der svinepopulasjon er fri for svineinfluensa. Men i fjor kom de første tilfellene av pandemisk svineinfluensa, H1N1/09. Sykdomstegnene i besetninger med smitte har variert. Noen har ikke merket noe, mens andre har hatt feber og redusert appetitt hos purker og da særlig i fødeavdelingen. Etter fem-seks dager har grisen tilsynelatende blitt friske igjen. I alt ble det funnet smitte hos 91 av 217 testa besetninger. I år er det tatt prøver fra slaktegris i tidligere smitta besetninger. Ingen av prøvene var positive. Det betyr at det ikke lenger er aktiv smitte i disse besetningene