Publisert: 07.04.2017 Oppdatert: 07.08.2018

Stikkord:

Grisen er klar for bare norsk fôr

Vi mangler norske proteiner

– Grisen eter alt. Den er hundre prosent klar for bare norske fôrråvarer. Utfordringer er at vi mangler norske proteinråvarer. Kjøttbenmel fra fjørfe vil uansett ikke være nok.


Det sa Petter Nyeng i sitt foredrag på Vegamøtet om mulighetene for å produsere norsk svinekjøtt på bare norske råvarer. – Hvis det blir tillatt å bruke fjørfemjøl i nær framtid er det mange som tror at det vil kunne øke andelen norskproduserte proteiner betydelig. Fjørfemjølet inneholder riktignok 66 prosent protein, men vil ikke utgjøre mer enn mellom én og to prosent av svinefôret, sa Nyeng, fôrutvikler i Felleskjøpet Agri.

«Det er absolutt mulig å øke norskandelen ytterligere hvis hele næringa trekker i samme retning»

- FK Agris Petter Nyeng (Bilde: Petter Nyeng på Vega i maritime miljøer hvor forventningene til å finne nye fôrkilder er til stede.)

ALLE MÅ BIDRA
Han understreket at hele næringa må bidra om det skal være mulig å nå målet om tilnærmet hundre prosent norske fôrråvarer i svinefôret innen 2021. – Vi når ikke målet ved bare å vente på at det skal bli tilstrekkelig norsk produksjon av gamle og nye kraftfôrråvarer. Hele næringa må bidra. Så lenge vi mangler proteinråvarer så vil senkete krav til tilvekst, fôrutnyttelse og kjøttprosent bidra. På generelt grunnlag pleier jeg ofte å anbefale Vekst 130 til rene landsvinbesetninger og Vekst 110 til edelgris. Vekst 130 har et råproteininnhold på 18 prosent, mens råproteininnholdet er 15 prosent i Vekst 110. Bruker du mindre protein, bruker du også større andel norskprodusert korn. Andelen norsk vare er under normale omstendigheter åtte prosent høgere i 110 enn i 130, sa Petter Nyeng.

VISJONEN
Det var i februar 2016 at Norsvin gikk ut med visjonen om at norske griser skal ete fôr med tilnærmet hundre prosent norske råvarer innen 2021 mot dagens norskandel på cirka 70 prosent. – Til det vil jeg si at sjølforsyningsgraden av fôr i Norge er høyere enn mange tror, og dette gjelder for alle dyreslag. Vi må ta med at vi høster betydelig med norskprodusert grovfôr. Etter opphav og opprinnelse er den norskproduserte andelen av alt dyrefôr så høy som 77 – 80 prosent for alle dyreslag. Hvis vi fordeler dette etter fôrtype er 45 prosent kraftfôr, 34 prosent høstet grovfôr, 19 prosent beite og to prosent annet fôr, sier Nyeng.

FÅR 78 PROSENT NORSK
Hvordan er så norskandelen i svinefôret? – Et vanlig slaktegrisfôr i 2017 har faktisk en andel på cirka 78 prosent norske råvarer. I år 2000, da vi brukte fem til sju prosent kjøttbenmel og fiskeråvarer var  norskandelen cirka 91 prosent. Vi bruker alt norsk korn som er tilgjengelig, først og fremst bygg, havre, hvete og litt rug/rughvete. I tillegg trengs det noen karbohydrater av annet slag, importert melasse (av tekniske og smaksmessige grunner) samt betepulp (helse). Det finnes dessverre ikke norske proteinråvarer i volumer av betydning, sier Nyeng. Norsk svinefôr består i dag av kornråvarer, proteinråvarer, fettråvarer og mineraler, vitaminer, aminosyrer, enzymer, smaksstoffer, syrer og litt til. Importen dreier seg først og fremst om soya fra Brasil og raps fra Europa.

SMÅ VOLUMER
Det brukes litt fiskeprodukter, erter, oljefrø og åkerbønner. Av fettråvarer brukes litt norsk animalsk fett fra slakteavfall. Mineraler, vitaminer, aminosyrer og enzymer tilsettes også i små mengder, og unntatt kalkstensmjøl er de ikke norske. Landbruksdirektorates tall for 2015 viser at 73 prosent av karbohydratene som brukes i kraftfôret er norskproduserte. Resten er importert. 49 prosent av fettet som brukes er norskprodusert, og fem prosent av proteinene.

BRED DUGNAD
– Vi kan øke norskandelen på kort sikt, men da må vi være villig til å diskutere konsekvensene. Det kan gå på pris (kamp om norske råvarer), forventninger til produktivitet (energiinnhold/proteininnhold) og kvalitetsparametre på kjøttet. Underfôring av protein kan gi debatt om dyrehelse og velferd. Men mye er mulig, hvis hele næringa vil, sier Petter Nyeng.