– Vi må være nøyaktige

- Vi må være nøyaktige

– Jeg tror at den generelle bevisstheten om smittevern må opp et hakk hos alle produsenter. Vi som holder på med omsetning av avlsdyr diskuterer dette ofte, sier Gunnar Aursand.

Frosta, Nord-Trøndelag Han vil vokte seg vel for å tre inn i rollen som rikssynser eller dommer over det som nå har skjedd i Trøndelag når det gjelder LA-MRSA. Det er for alvorlig til det. – Det er ikke bare Trøndelag som har opplevd konsekvensene av LA-MRSA i svinebesetninger. Men jeg tror at næringa som helhet ville være tjent med å løfte disusjonene og bevissthetsnivået rundt smittevern og smittesikring. Vi kan aldri gardere oss hundre prosent mot å bli rammet av smitte, heller ikke vi som driver avlsbesetninger. Men det må ikke bli en sovepute for å prøve å bli enda bedre, synes Aursand.

Dagens smittevern

– Etter det vi har opplevd i det siste må jeg innrømme at jeg har stilt meg spørsmålet; hvorfor er det ingen foredlings- eller formeringsbesetningseiere som er rammet? Jeg vet ikke om dagens smittevern i avlspyramiden er godt nok i forhold til andre bakterier eller smittsomme dyresjukdommer. Men jeg vet at vi har disse problemstillingene høyt på agendaen hele tiden. Vi kurses og diskuterer ofte disse tingene når vi samles og møtes. Jeg tror det bidrar til å høyne bevissthetsnivået om risiko og faremomenter. Kanskje bør noen i næringa prøve å løfte slike diskusjoner overfor alle typer besetningseiere? Jeg tror vi alle trenger å heve kunnskapsnivået om vi skal bli enda bedre på smittevern. Og hvis vi mener alvor med å løfte en mye større del av svinekjøttproduksjonen inn i SPF-produksjon, så tror jeg dette er en avgjørende forutsetning for å lykkes, sier Aursand.

Involver flere

Sammen med sin Grete Nåvik Aursand har de som formeringsbesetningseiere gjennom en årrekke solgt livdyr til 12-15 kunder, de fleste av dem på Frosta. I avtalen med slakteriet blir besetningen deres sjekket av veterinær fire ganger i året. Kvartalssjekken følges opp av Helsetjenesten for svin før de kan selge livdyr. Da diskuteres temaer som levering, transport, utlastingsrom og liknende. I tillegg til faste dyrlegebesøk kommer også Nortuas veterinær på besøk hvert år. Sammen diskuteres drift, risikosoner og andre viktige forhold. Aursand tror at dette til sammen er med på å gi dem kunnskaper og bevissthet som kanskje ikke alle besetningseiere har. – Involver flere i disse diskusjonene. Få opp det generelle bevissthetsnivået. Jeg tenker naturligvis mest på purkesalget, men det er også andre faktorer som geografi, besetningsstørrelser og andre ting som kan ha betydning for å holde en generelt høy helsestatus i norsk svineproduksjon, tror Frostabonden.