Stikkord:
– Vi må også snakke om dyrehelse
Norsk dyrevelferd er god, og langt bedre enn det vi ser i mange andre land. Norsvin mener dyrehelse blir glemt i debatten om dyrevelferd. Syke dyr er dårlig dyrevelferd.
Det kommer fram i Norsvins høringsinnspill til den nye dyrevelferdsmeldinga. Spesialrådgiver og veterinær Peer Ola Hofmo i Norsvin SA er skuffet over at diskusjonen omkring dyrevelferd hos gris ofte synes å handle om oppstallingsforhold, og altfor lite om dyrehelse.
Debatten for snever
– Norsvin mener at spørsmål knyttet til dyrehelse må vies langt mer plass i debatten om dyrevelferd. Etter Norsvins oppfatning er god dyrehelse, blant annet frihet for ulike smittsomme sykdommer, en forutsetning for god dyrevelferd, sier Hofmo.
Han er en av flere i Norsvin som har jobbet ut høringsinnspillet etter at Stortinget i februar ba regjeringen om å utarbeide en stortingsmelding om dyrevelferd. Høringsfristen var 1. september.
Peer Ola Hofmo
Syke dyr = dårlig dyrevelferd
I høringsinnspillet slås det blant annet fast at syke griser og andre dyr ikke kan ha god dyrevelferd.
– Norsk svinepopulasjon er fri for en rekke smittestoffer som gir alvorlig sykdom hos gris, smittestoffer som er svært vanlig forekommende i andre land. Både næring og forvaltning har tradisjonelt brukt store ressurser på å forebygge, overvåke og bekjempe smitte. Det er derfor viktig at ulike beslutningstakere ikke tar god dyrehelse for gitt, sier Hofmo.
Økt risiko
Det kommer fram i innspillet at det ligger en økt risiko for at klimaendringer og globalisering kombinert med nylige lovendringer fra EU (AHL) kan endre denne situasjonen.
– Prinsippet om fri flyt (mulighet for import) gir økt risiko for at smittestoffer følger med, og derfor øker faren for dårligere dyrehelse. Helt siden Helsetjenesten for svin ble etablert på slutten av 1980-tallet har det vært arbeidet systematisk med forebyggende helsearbeid og sykdomsbekjempelse i norske svinebesetninger, sier Hofmo.
SPF-status
For tiden pågår et stort arbeid med å konvertere norske svinebesetninger til såkalt SPF-status. SPF står for Spesifikk Patogen Fri, og er en internasjonal betegnelse på besetninger som er fri for defi-
nerte sykdomsfremkallende agens. Disse varierer fra land til land. I Norge omfatter SPF-status at besetningen er fri for en rekke smittestoffer.
– Arbeidet for å konvertere svinebesetninger fra konvensjonell helsestatus til SPF må derfor sees som et viktig dyrevelferdstiltak. De siste tallene fra Animalia viser at det nå er 115 purkebesetninger med SPF-status. Alle Norsvins foredlingsbesetninger skal ha SPF-status innen
1. januar 2024, forklarer Hofmo.
Strengere regler enn i EU
At Norsvin anser dyrevelferden som generelt god i Norge mener Hofmo og teamet i Norsvin skyldes at Norge har et generelt strengt regelverk for hold av svin sammenliknet med de aller fleste andre land. I stortingsvedtaket som ligger til grunn for stortingsmeldingen, er det vist til EUs arbeid med nye dyrevelferdsstandarder for svin.
– Det er derfor naturlig for Norsvin å peke på flere områder hvor det er stor forskjell mellom dagens EU-regelverk og norsk regelverk, sier Hofmo.
Rutinemessig fiksering
I Norsvins høringsinnspill pekes det spesielt på motsetning til i Norge der det i EU er anledning til rutinemessig å fiksere ungpurker fra bedekning til fire uker etter bedekning og purker fra avvenning til fire uker etter bedekning.
– I EU er det heller ikke et krav om redebyggingsmateriale dersom systemet for gjødselhåndtering ikke takler det. Det er heller ikke krav om å bruke strø, sier Hofmo.
Fullspaltegulv
Han forteller at det er anledning til å ha fullspaltegulv i fødebinge uten bruk av strø i EU,og at det er anledning til rutinemessig avvenning ved 21 dagers alder dersom smågrisene settes i det som beskrives som «artificial piglet rearing system».
I tillegg har vi i Norge krav om veterinærutførelse og bruk av både lokalbedøvelse og langtidsvirkende smertestillende ved kastrering. Slik er det ikke i EU.
Lys og lyd
I Norge er det også strengere krav når det gjelder lys- og lydforhold.
– Minst 40 LUX er EUs krav til lysintensitet. Norsk regelverk sier 75 LUX. Maks 85 dB er EUs krav til støygrense. Norsk regelverk sier at varig støy over 65 dB skal unngås, sier Hofmo.
Stortingsmeldingen skal være klar på våren 2023. Innspillene i sin helhet til stortingsmeldingen kan leses her: www.regjeringen.no
Slik er Norsvins innspill til dyrevelferdsmeldingen
// Meldingen må være basert på gode faglige vurderinger, som igjen er basert på vitenskapelig arbeid, og som er overførbare til norske forhold. Dette må gjelde i forhold til ulike svineraser, klima, miljø og norske driftsforhold.
// Ved forslag til endringer må det utarbeides konsekvensutredninger som omfatter økonomiske forhold, driftsmessige forhold, den reelle bedring i dyrevelferd, konsekvenser for bonden og for hele verdikjeden fra binge til bord.
// Endringer må være økonomisk gjennomførbare. Den stramme økonomien som har vært i svineproduksjonen de siste årene har gitt et stort etterslep på vedlikehold, nærmest investeringstørke.
Om endringer har store økonomiske konsekvenser er Norsvin bekymret for opprettholdelsen av en desentralisert norsk svineproduksjon som kan dekke etterspørselen i det norske markedet. Det er avgjørende at det er god nok økonomi i næringen slik at politisk ønskede endringer kan gjennomføres i praksis.
// Dyrehelse må vies stor plass i den kommende stortingsmeldingen med tanker/vurderinger om hvordan man kan opprettholde og forbedre den allerede gode situasjonen vi har.
// Ved endringer i regelverk må det gis gode nok overgangsperioder slik at næringen kan tilpasse seg endringene på en god måte (jmf. overgangen til løsdrift for purker i år 2000).
// Nøkkelen til aksept for norsk svineproduksjon er en generell høy dyrevelferdsstandard, noe Norsvin mener at vi har i dag. Norsvin mener at en bedring i dyrevelferden skal gjelde alle griser, ikke bare deler av produksjonen, fordi dette vil ha større betydning for dyrevelferden totalt sett.
// Norsvin er skeptiske til graderte og private dyrevelferdsmerkinger, da dette lett kan føre til en kommersialisering av dyrevelferd. Ulike grupperinger har ulike oppfatninger om hva som er god dyrevelferd,. Dyrevelferd er også en subjektiv oppfatning. Norsvin mener god dyrevelferd må defineres av norsk regelverk og Mattilsynet.