– Vi må kunne øke prisen

- Vi må kunne øke prisen

– I løpet av neste jordbruksavtaleperiode kan svinekjøttmarkedet være i balanse. Da må vi kunne øke prisen, sa styreleder Willy Finnbakk i sin siste tale til årsmøtet i Norsvin.

Han viser til at mange har stusset over Norsvins krav om å øke målprisen med kr 1 per kilo i dagens markedssituasjon. På grunn av kjøttoverskuddet forventes det som kjent at gjennomsnittsprisen kommer til å ligge kr 1,50 under målprisen når avtaleåret er omme. I tillegg har markedsregulatoren signalisert at målprisen ikke må opp.

Kostnadsdekning

– Norsvin ser det likevel som svært viktig å signalisere at svinenæringa trenger kostnadsdekning. Kravet vårt om økt målpris tilsvarer cirka tre prosent kostnadsvekst. Driftsgranskingene dokumenterer også at det har vært 28 prosent nedgang i lønnsomheten for bruk med korn/gris fra 2007 til 2011. Vi er i en utfordrende situasjon der engrossalget ikke lenger øker og tar unna for næringens effektivitetsvekst. Markedsoverskuddet skyldes redusert salg, og ikke økt produksjon som følge av god økonomi i næringa. Innen utgangen av neste jordbruksavtaleperiode (1. juli 2013-1.juli 2014) kan markedet ha kommet i balanse igjen. Da må vi kunne øke prisen utover gjeldende målpris, mente Norsvins styreleder.

– Ikke dyrere fôr

Et annet viktig poeng i Finnbaks krav til forhandlingene var dette; han ønsker en målrettet prisøkning på norsk korn som stimulerer til økt volum og kvalitet. Men dette må ikke føre til høyere kraftfôrpris. Norsvin krever at prisnedskrivningstilskuddet øker med 20 øre per kilo. Bakgrunnen er at kraftfôrprisene har økt 15-25 øre per kg på et år, mens effekten av dagens jordbruksavtale skulle gitt cirka fem øre i økning. Ytterligere kornprisøkning i år må kompenseres med tilsvarende økt prisnedskrivningstilskudd. Norsvin ber også om tiltak som sikrer at reell pris på importerte råvarer ikke overstiger jordbruksavtalens referanse/målpriser. – Demonstrasjonene og markeringene rundt forhandlingsbruddet i fjor gjorde godt. Det var deilig å få satt ned foten, sa Finnbakk, som mente at fjorårets strategi hadde vært vellykket.

Konsesjonskontroll

Norsvinledelsen har også vært i møte med Statens landbruksforvaltning (SLF) i vinter for å diskutere forvaltningen av konsesjonsregelverket. – Det er særdeles viktig at vi har et konsesjonsregelverk som handteres strengt og rettferdig. Uten dette mister svinenæringa sin landbrukspolitiske tilhørighet. Og vi må ikke glemme at også vi driver i en politisk næring, sa Finnbakk. SLF varsler nå landets fylkesmenn om hyppigere stikkprøvekontroller ute i besetningene. De ber også om bedre samarbeid mellom fylkene, slik at kontrollene blir mest mulig effektive.

Flere kontroller

Det skjer også på andre områder at kontrollører stadig oftere dukker opp på garden. De vil sjekke at det bonden gjør er i tråd med regelverket som de har med seg under armen. Det siste utspillet er nå ute på høring. Mattilsynet skal sette i verk en forskrift som gir tilsynet rett til å utstede gebyrer for brudd på dyreholdforskriften. Forskjellige satser skal brukes, med en maksimalgrense på fem prosent av omsetningen. – Vi mener det er riktig at Mattilsynet nivellerer sine kontrollører og samkjører dem kraftig før slike forskrifter settes ut i livet. Vi ønsker en god dialog med tilsynsmyndighetene, og rettferdige ordninger som praktiseres likt over hele landet, sa han. Og når det gjelder kontroller; en fersk kontroll av 40 gardsbruk viser et stort forbedringspotensiale når det gjelder kontroll av el-anlegg og utstyr. Manglende kompetanse og feil gjort av elektrikere er også et viktig moment her. De må ta sin del av ansvaret for at 70 prosent av brannene skyldes elektrisitet.