– Vi må få et sammenlignbart tall

Svin nr. 2 – 2023

Det er ifølge styreleder Per Inge Egeland Norsvins viktigste poeng i organisasjonens innspill til Grytten-rapporten som ble levert i midten av januar.

– Slik NOU-rapporten «Inntektsmåling i jordbruket» foreligger i dag, har utvalget fortsatt ikke kommet med tallet som gjør at bønder kan sammenlikne seg med andre yrkesgrupper, sier Egeland.

Overskuddet er lønna
Egeland sier at de fleste bønder er enkeltpersonforetak, og de lever av årsresultatet. 

– Det handler om hvordan vi skal forholde oss til investeringene den norske bonden legger igjen i landbruket. Alt som er overskudd er «lønna» vår. I et AS er lønnskostnader trukket fra i et resultat. Det er det ikke i et enkeltpersonforetak. En bonde må i mange tilfeller investere millioner – ofte tosifrede antall millioner – i bygg, dyr og maskinpark for å skape inntekter, sier han.

Egeland forklarer at bondens finansiering av virksomheten er personlig, enten i form av gjeld eller egenkapital. Det som ikke er finansiert med lånte penger, er bondens egenkapital.

– De fleste løser dette ved at de tar opp lån. Men for å få lån, må du ha en viss egenkapital. Utfordringen er at bøndene spytter inn egen­kapital, men det er ingen rente på bondens egenkapital. Rente har du kun på lånet, forklarer han. 

Egenkapital uten verdistigning?
Hvor mye er det forventet at en bonde skal dytte inn som egenkapital og hvilken alternativ verdi ville denne kapitalen ha hatt dersom den hadde vært investert i for eksempel fast eiendom utenfor gårdseiendommen, spør Egeland. 

– Utfordringen er at størrelsen på kapitalen øker for hvert år fordi det forventes effektivisering. Slik det foreligger nå, er det kun jordbrukets gjeld som har en forrentning. Det bør være en selvfølge at også jordbrukets egenkapital blir verdsatt. 

Slik mange andre i jordbruket mener, foreslår Norsvin å legge til et ekstra resultatmål.  

Gryttenutvalget har fortsatt ikke kommet med tallet som gjør det mulig å sammen­likne bønder med andre yrkesgrupper inntektsmessig, mener styreleder Per Inge Egeland i Norsvin SA.

– Næringa har bokførte verdier på 135 milliarder kroner for å produsere mat i Norge. Da må det regnes en avkastning på disse pengene. Uten at det vurderes hva denne verdien representerer, blir det vanskelig å finne den reelle lønnsomheten i landbruket. I den såkalte modifiserte totalkalkylen må resultatmålet «vederlag til arbeid» legges inn. Det vil være det relevante tallet vi kan bruke når vi skal forhandle om hvilken inntektsvekst bonden skal ha, sier Egeland.

Vederlag til arbeid og egenkapital
Egeland mener at den foreslåtte modifiserte totalkalkylen gir et bedre utrykk for inntekter og kostnader for jordbruket enn hva dagens total­kalkyle gjør. Likevel konstaterer utvalget at den ikke er egnet til nivåsammenligning.

– Utvalget konkluderer på et veldig tynt grunnlag med at det ikke er formålstjenlig å dele disse to resultantene. De mener at inntekt er inntekt uavhengig av om det kommer av fra investert egenkapital eller arbeid. I dag er kun ett resultat i sluttsummen for tilfeldig eller diffust, og kan ikke brukes i sammenlikning med de som ikke har behov for å bruke kapital for å investere i arbeidsplassen sin, sier Egeland.

Ulike avkastningskrav
Videre mener Norsvin i sitt høringssvar at det bør være ulike avkastningskrav avhengig av produksjonsform.

– Ulike produksjonsformer i landbruket har ulikt kapitalbehov og risiko, og dermed også ulike krav til avkastning på egenkapital. Dette må hensyntas når det skal settes et avkastningskrav for jordbrukets egenkapital som sektor. Sammenligner man investeringsnivået i de ulike næringene i norsk jordbruk, er svineproduksjon en av de næringene som krever størst kapital per årsverk. Bygg og inventar til gris er så spesialiserte og kun tilpasset svinehold at det egner seg ikke til noe annet enn nettopp dette formålet, sier han.

Bygg til både kylling, høner, sau og storfe har store åpne rom med full takhøyde. Da er alter­nativ bruk og verdi av disse byggene langt høyere enn for grisehus, som er seksjonerte i små rom med lav takhøyde.

– Dagens pris på konsesjonshus for smågrisproduksjon er mellom 19 og 22 millioner og konsesjons slaktegrishus mellom 10 og 13 mil­lioner. Ser vi på arbeidsforbruket i disse produksjonene opp mot kapitalbehovet er det ikke andre næringer i landbruket som har et så stort kapitalbehov per årsverk. Dette må hensyntas når avkastningskrav til egenkapital settes, sier Egeland.

Snever hybridmodell
Norsvin mener videre at den såkalte hybrid­modellen blir en for enkel og snever modell som ikke forteller oss hva jordbrukets inntektsmuligheter er. Gryttenutvalget slår fast at hybrid­modellen prinsipielt sett løser problemet med å skille mellom faktiske gjennomsnittsinntekter og inntektsmuligheter med rimelige krav til effekti­vitet i en populasjon der økonomiske resultater og driftsmål varierer mye.

– At Hybridmodellen ser på inntekter alene når den stadfester rimelig krav til effektivitet, er ikke godt nok. Vi kan ikke se at rapporten beskriver hvilken type bønder som er i gruppen «best resultat». Det kan være at en viss andel i gruppen «best resultat» er bønder som har fordeler som den «gjengse» bonde ikke har, og dette trenger ikke å ha sammenheng med hvor effektive bøndene er. For eksempel kan det være bønder som har overdratt gården «gratis», bor i sentrale strøk, er eldre (avviklingsbonde), har gode klimaforhold og arrondering. Det gir ikke mening å konkludere med at det er de som har best inntekter som er de mest effektive. Gjennomsnitts­tall er godt nok, sier Egeland. 

Driftsgranskninger bør styrkes
Videre i innspillet til rapporten fra Gryttenutvalget mener Norsvin at dagens driftsgranskninger bør styrkes betydelig. Antall regnskap bak referansebrukene må økes, slik at man får et representativt utvalg av bønder, heter det i høringssvaret. 

– Slik dagens referansebruk på svin foreligger, med 32 kombinasjonsbruk med korn med relativt lave avskrivninger og høy alder på brukerne, tilsier dette at det er produsenter som ikke kommer til
å være med videre fremover og heller ikke er representative for næringen. Separate referansebruk på slaktegris- og smågrisproduksjon uten korn hadde vært svært hensiktsmessig for svinenæringen. Fremtidige referansebruk må synliggjøre kapitalbehovet som er innenfor norsk svineproduksjon. Med dagens digitale muligheter for innhenting av informasjon, f.eks. via regnskapskoder, burde det ikke være et problem å øke antall referansebruk for å få mer representative tall, forklarer Egeland.

Sammenlignes med turnusarbeidere
Fram til i dag har det vært såkalte levekårsfordeler som har vært tilegnet bonden. Det har blitt lagt på flere timer i beregningen for bonden enn hva f.eks. en industriarbeider har på bakgrunn av at bonden bor der han jobber.  

– Vi mener at levekårsfordelene må trekkes ut når inntektene skal beregnes. Svineprodusenter har stort sett gris inne til enhver tid. Hold av dyr innebærer et stort ansvar, og til tross for at bønder kan ha avlastning og innleid arbeidshjelp vil bevisstheten om dette ansvaret alltid være der, uavhengig om man er hjemme eller borte fra gården. I smågrisproduksjon foregår grising døgnet rundt og inseminering av purker til ugunstige tider gjennom hele året, uten at dette blir fanget opp eller kompensert på noen måte.
Et årsverk i jordbruket bør sammenlignes med tilsvarende for skift- og turnusarbeidere, avslutter Egeland.