Publisert: 02.02.2022 Oppdatert: 02.02.2022

Stikkord:

Ser inn i 2022

– Vi må akseptere dyrere mat

– Høyere kostnader i matproduksjonen har kommet for å bli, både her hjemme og internasjonalt. Samfunnet må akseptere dyrere mat, både i Norge og resten av verden.


Det mener direktør Olav Eik-Nes i Norsvin SA. Svin har bedt ham om å kikke inn i glasskula for 2022. Hva skjer i Norge? Og hva skjer utenfor oss?

– Både norsk og internasjonal matproduksjon er i større grad enn før avhengig av kostnadsutviklingen. Jeg tror høyere kostnader har kommet for å bli. Derfor blir det avgjørende for norske svineprodusenter at økt kostnadsnivå tilpasses inntektsbehovet som næringa trenger, sier han.

Grønne verdier
Han er opptatt av å få fram det norske landbrukets grønne verdier i forhold til andre land; at vi legger stor vekt på mattrygghet, bruker mindre antibiotika og generelt mindre medisiner enn alle andre, at vi har en klimavennlig produksjon, god dyrevelferd og høy helsestatus. Det er viktig om en skal vinne forståelse for at prisene må øke.

– Vi som næring må levere på dette. Når det gjelder svinenæringas omdømme i forhold til dyrevelferd så har vi en stor jobb å gjøre for å rette det opp. Rett eller galt; vi har ikke vært flinke nok til å få fram framgangen i dyrevelferden i norsk svineproduksjon de tjue siste åra. Det er ikke mange andre som har hatt slik framgang i dyrevelferd, parallelt med at vi samtidig har skapt effektivitetsvekst. Vi må skape troverdighet rundt dette, og det er en kjempejobb. Heller ikke vi i Norsvin har vært flinke nok her. Det siste året har vi hatt nok med å slukke «branner». Her må vi på offensiven i forhold til kommunikasjon og jobbing mot viktige beslutningstakere. Jeg er opptatt av at helhetsbildet blir sett og forstått, ikke bare de grønne verdiene, sier Eik-Nes.

 

 

Med stupetårnet i Hamar som plattform skuer Olav Eik-Nes ut over Mjøsa og atskillig lenger enn det. Han leder Norsvin SA, som snart bruker halvparten av omsetningen sin til forskning, utvikling og avlsarbeid. Ikke mange selskaper slår den.

 

 

En kamp om mat
Det store bildet. Hva har skjedd? I et globalt perspektiv ser vi kamp om ressursene, ikke minst energiressursene. Vi ser klimaendringer, befolkningsøkning og forbruksendringer.

– Det neste blir en kamp om maten. Jeg, som har vokst opp i industriens Sauda midt i vannkraftens sentrum, hadde aldri sett for meg energipriser med internasjonal påvirkning som det vi opplever i dag. Den neste globale utfordringen blir effektiv matproduksjon som gir verden nok mat. Dette påvirker norsk svineproduksjon mye raskere enn noen kunne forutsi. Dette handler ikke bare om covid 19. I Norge må vi produsere minst dagens svinekjøttvolum. Hele landet må tas i bruk. Vi må premiere matproduserende næringer som gir oss størst mulig sjølforsyning. Norsk svineproduksjon har blitt straffet og påført store kostnader som følge av overproduksjon. Landet har plikt til å produsere så nær 100 prosent av matbehovet som mulig. Det betyr at også myndighetene må ta en del av kostnadene ved overproduksjon, på samme måte som at myndighetene subsidierer energikrevende bedrifter for at de skal beholde konkurransekraften. Vi må tenke annerledes om dette også i matproduksjonen, for det er krevende å styre en biologisk produksjon etter 100 prosent markedsdekning. Uten slik støtte vil innenlandsk matproduksjon reduseres år for år, mener direktøren.

Norsk genetikk øker ute
– Hvordan vil norskutviklet genetikk prege verden framover?

– Topigs Norsvin er et internasjonalt avlsselskap. Vi har truffet innertieren med å utvikle en av verdens mest fôreffektive griser. Også viktige dyrevelferdsegenskaper som overlevelsesgrad for smågriser og slaktegriser er i en klasse for seg. Vi har utviklet robuste dyr med gode helseegenskaper. Men vi må videre, og ta i bruk ny teknologi for å utvikle dyr som hele tiden er tilpasset markedets krav til stykningsdeler og kvalitet. Her er det ingen konflikt mellom nasjonale og internasjonale behov. Andelen av norsk genetikk øker i internasjonalt. Hver femte gris i verden har nå Norsvin­gener, og andelen øker for hver måned. For å styrke denne framgangen må vi fortsatt ha innovasjon, ta i bruk nye teknologier, ny kunnskap og tenke nytt i forhold til tverrfaglig samarbeid med tilstøtende fagmiljøer. Det er ikke mange i verden som holder vår offensive takt på dette området, sier Eik-Nes.

«Målet er å styrke konkurranse­kraften til norske svineprodusenter i det nasjonale markedet»

- Olav Eik-Nes

Passerer to milliarder
Da Norsvin fusjonerte sin internasjonale virksomhet med nederlandske Topigs i 2014 hadde de til sammen en omsetning på 1,2 milliarder norske kroner. I år regner Topigs Norsvin med å passere to milliarder kroner. Veksten i resultatet har utviklet seg parallelt.

I disse årene, og også i 2022, investeres det store summer i Norge og Canada. To raser foredles på norsk grunn (norsk landsvin og duroc) og de to andre i Canada (TN tempo og Z-line). God helsestatus er forklaringen på at avlsbesetningene er plassert som de er.

Verdens beste testfasiliteter
– I 2024 vil vi ha verdens beste testfasiliteter og avlspopulasjoner for disse fire rasene. Med dagens utvikling er jeg trygg på at vi minst skal holde vår plass som verdens nest største svinegenetikkselskap, og kanskje nærme oss nummer én. Det er våre genetiske retningsvalg som bidrar til suksess i det globale markedet. Men, akkurat som i idretten, må vi trene hardt hver eneste dag for å bli best. Målet er å styrke konkurransekraften til norske svineprodusenter i det nasjonale markedet. Og dette står ikke i motsetning internasjonal suksess, sier direktør Olav Eik-Nes.