– Vi kan gjøre store ting

- Vi kan gjøre store ting

Harald Bøhnsdalen driver formeringsbesetning, sitter i Norsvin avlsråd og har gjennom flere år vært involvert i den internasjonale virksomheten. Hvordan ser han på brobyggingen mellom internasjonale behov og norske produksjonsforhold?

av Marte Heieraas Evju

kommunikasjonssrådgiver, Norsvin

Harald liker USA. Han gikk på high-school i Ohio og kjører Chevy Silverado. Men enda viktigere: han er med i Norsvins avlsråd og er tett på forsknings- og utviklingsarbeidet. Bøhnsdalen forstår betydningen av kontinuerlig utvikling i takt med kravene som stilles i ulike markeder.

Gården hans huser en av Norges største formeringsbesetninger, og den ligger i Skedsmo, Akershus.

– Her har det vært mange amerikanere på besøk opp igjennom, sier Harald. Han er en kjent skikkelse for mange amerikanske kunder, og har selv vært i USA flere ganger i Norsvin-sammenheng, blant annet på World Pork Expo i Iowa. I 2013 jobbet han en periode i en besetning i Arizona.

– Det å være involvert i den internasjonale virksomheten setter drifta i fjøset hjemme i Norge i et helt annet perspektiv, påpeker han.

– Hvilke erfaringer gjorde du deg i USA?

– Jeg har god erfaring med å ha kundekontakt, og opplever ofte at jeg fungerer som «sannhetsvitne», som bonde og som eier av Norsvin. Det gjør mye for tilliten, tror Harald. På mange måter blir han et bindeledd mellom kundene og Avlsrådet. Det er viktig å se og forstå kundens behov, og kunne bringe det tilbake.

– Jeg har sett mye forskjellig i USA, også besetninger med utfordringer i produksjonen. Erfaringer med materialet i en slik produksjon er svært nyttig. Og jeg ser utfordringene i amerikansk svineproduksjon, blant annet med høyt smittepress og økt krav til robusthet.

– Hva er unikt med det norske dyrematerialet?

– Renheten vi har i Norge er unik. En gid smittesluse kan utgjøre en stor forskjell. Spesielt viktig blir det når vi er mye ut og inn av fjøset. Vi har en bred og stor renrasepopulasjon som vi har full kontroll over. Med den har vi jobbet systematisk, og med den kan vi gjøre store ting, sier Bøhnsdalen.

Konsesjonslov og kostnadsnivå i Norge har gjort at vi har ønsket å tjene mest mulig på færre dyr. Det har gitt et ekstremt effektivt materiale. Han har også inntrykk av at det amerikanske markedet ikke etterspør større volum nå, men snarere høy profitt på dyrematerialet.

– Er det store forskjeller på norske og utenlandske behov?

– Nei. Det er store kontraster mellom gårdslandbruket i Norge og produksjonsforholdene internasjonalt. Men vi blir mer og mer like. Ta for eksempel løsdrift, som kommer mer og mer i USA. Det er dyra våre vant med. Jeg opplever at man snakker det samme «språket» når det gjelder dyrematerialet. En norsk produsent kan ha mange av de samme betraktningene som en produsent ellers i Europa, eller i USA. På individnivå er mye likt mener han. Vi er opptatt av det samme.

Større forhold i internasjonale markeder gjør at ting avdekkes raskere ute. Slik kan Norsvin hele tiden tilpasse seg forholdene i markedene. Eksempelvis er registreringer fra besetningene i USA viktige for effektivt å utvikle dyrematerialet.

– Hva blir viktig i utvikling av avlsmaterialet framover?

-Robusthet er et viktig stikkord i Norsvins avlsarbeid i årene som kommer. Smittepresset er vesentlig større under større produksjonsforhold. Derfor intensiverer Norsvin nå arbeidet for økt robusthet og sykdomstoleranse, blant annet gjennom forskningsprosjektet «Robust Pig». Før var robusthet ensbetydende med eksteriør. Slik er det ikke lenger. Et robust dyremateriale i dagens forstand har blant annet lett grising, motstår smittepress, god appetitt og har evne til å overleve i produksjonen. Dette bildet er utrolig komplekst. Robusthet starter ved fødsel, sier han. .

– Som livdyrprodusent er du opptatt av purkekvalitet. Hvordan er purkene i besetningen?

– Vi får noen imponerende fine kull. Før jul var det en pulje med 11,8 kilo i snitt på avvenningsvekter ved 31 dagers alder (landsvin x yorkshire- hybrider). Alle ble bedekt på nytt. Det er tøft for purkene, særlig med tanke på den lange dietida i Norge, men purkene klarer seg bra. Vi får testa purkene godt i Norge når vi avvenner på fem uker, mot tre uker i USA.

Og holdbarheten over flere kull blir stadig viktigere. Før var det sjelden purkene gikk lengre enn to kull, og vi fikk ikke testet holdbarheten, forteller Harald. Det var på en tid hvor vi fikk bra betalt for purkeslakt og det var god økonomi i å stadig ta inn ungpurker. Nå er det en tendens til at man også i Norge ønsker å beholde purkene lenger.

– Hvordan kan vi videreutvikle purkeholdbarheten?

– Det er viktig at vi klarer å belønne de som holder ut lenger, særlig for en livdyrprodusent som meg selv. For eksempel purka med åtte fine kull bak seg. Den purka må bidra med veldig gode moregenskaper videre, og det er viktig at dette fanges opp og premieres. Kanskje vil DNA-informasjon kunne hjelpe oss et steg videre her, i det å premiere holdbare purker i avlen. Det samme gjelder purker som viser god sykdomstoleranse.

– Vi tilstreber linjer som avvenner mange og klarer seg selv, påpeker han. Ei purke som griser lett, uten hjelp. Det er stor forskjell på purkene, Det gjelder å få registrert spesialtilfellene, de som man har gitt fødselshjelp i fjøset, og få premiert de som klarer seg selv.

I Norge har vi noen ekstremt gode resultater. Harald ønsker at gode resultater skal kunne tilskrives purkene, og at det blir et viktig moment i det å videreutvikle et robust materiale.

– Antall avvente øker og det er mange spener. Men jeg stiller et spørsmålstegn ved jurkvaliteten. Melken skal være jevnt fordelt i juret. Det skal for eksempel ikke være «nedfall» bak og lite melk foran. Når det gjelder jurkvalitet har vi litt å gå på, mener han.

– Den norske slaktegrisen er ekstremt effektiv. Er det rom for forbedring?

– Ja! SPF-besetningene har vist at produktet er enda bedre. Miljømessige faktorer spiller inn og reduserer ytelsen. Nå vi nå jobber med å videreutvikle dyrematerialet til i mindre grad å bli påvirket av miljømessige forhold, omfatter det også slaktegrisen. Totalt sett er vår gris best i produksjonen, og verdensledende på fôreffektivitet, en svært viktig egenskap. Men det er alltid rom for forbedring.

– Har du noen oppfordring til andre produsenter?

– Prat om produktet. Diskusjonene har man utrolig mye igjen for, i Norge og i utlandet. Gi tilbakemeldinger, til avlsbesetningene og til Norsvin. Ett tilfelle trenger ikke være et uhell, så det er viktig at vi setter ting i system. Det er produktet vi lever av, og vi skal hele tiden utvikle oss. Men vi er avhengig av hjelp ute og tilbakemeldinger. Vi skal styre avlen så den gavner Norsvin som helhet, produsentene i Norge og kundene ute-. Vi skal også sikre god dyrevelferd, sier Harald Bøhnsdalen.