– Vi er inne i en merkelig tid

Tekst og foto: Tom Erik Holmlund

Bildet: I tillegg til åpningstaler av Olav Eik-Nes og deler av Norsvinledelsen, engasjerte og utfordret også Kirsti Winnberg i Gjete og Siv Heimdal i Rethink Food (Team Bacon) delegatene. De snakket om hvorfor Norsvin står øverst på lista over deres drømmekunder, og om grisens rolle i et bærekraftig matsystem.

Eik-Nes åpnet landsmøtet med refleksjoner over urolige tider og usikkerhetene som preger dagens globale landskap.

– Vi har aldri før stått overfor så mange og så store usikkerhetsmomenter, sa Eik-Nes i sin tale. Han pekte på økende geopolitiske spenninger, miljøkriser og en pandemi som fortsatt kaster lange skygger over global handel og økonomi.

Med tanke på disse utfordringene pekte Eik-Nes på regjeringens dreining i fokuset for å styrke norsk matproduksjon. Målet om å øke selvforsyningsgraden fra 40 til 50 prosent er ikke bare en økonomisk målsetting, men også en beredskapsstrategi. Sjøforsyningsgraden på matkorn skal være opp mot 90 prosent. 70 prosent av fôrkornet skal komme fra Norge.

– For å nå målene må vi alle stå sammen. Dette er en kjempemulighet for oss, og jeg har vært like freidig som jeg pleier å være, og har laget en visjon på vegne av norsk landbruk. Min visjon er å posisjonere norsk landbruk som verdensledende på bærekraftig matproduksjon, forklarte han, og la vekt på svineproduksjonens rolle i å realisere denne visjonen.

Det framstår som åpenbart for SVIN at denne ambisjonen krever innovasjon, smart bruk av teknologi, og en sterk vilje til å investere i fremtiden. Eik-Nes mente at tiden nå er inne.

– Norsk svineproduksjon har aldri hatt større muligheter. Vi har en kjempestatus ute i verden, sa Eik-Nes.

Genetisk framskritt
Avlssjef Torunn Aasmundstad delte sin kunnskap om genetikkens rolle i framtida for Norsk svineproduksjon med årsmøtedelegatene. Med en detaljert og vitenskapelig tilnærming til avl, forklarte Aasmundstad hvordan strategiske endringer over flere tiår har forbedret både produktiviteten og dyrevelferden i svineproduksjonen.

– Avlsarbeidet er ikke noe man ser resultater av over natten. Det tar år, ofte tiår, å se store endringer. Forskning og utviklingsarbeid må ligge enda lenger foran, og ha enda lengre horisont, sa hun.

Aasmundstad belyste den strategiske overgangen fra å sette søkelys på slaktegris til å forbedre blant annet moregenskaper som et nøkkelgrep som har transformert bransjen. Denne tilnærmingen har ikke bare styrket norsk svineavl internasjonalt, men også ledet til vitenskapelige fremskritt som har forbedret overlevelse og redusert dødelighet blant spedgriser.

– Vitenskap og detaljfokusert avlsarbeid er essensielt for vår fremtidige suksess, forklarte hun.

Aasmundstad sa at den purka som er utviklet til nå er godt tilpasset framtidas produksjonsmiljø.

– Halen er krøllete, purka er løs både i drektighetstiden og under grising. Vi ser stadig større krav fra forbrukeren ute i verden om at det er slik produksjonsmiljøet skal være, sa hun.

Norsk svinegenetikk på verdensscenen
Kommersiell direktør Jeanette Wetzel tok for seg betydningen av internasjonal markedsføring og salg av norsk svinegenetikk. Hun poengterte hvordan Norge anerkjennes for effektiv svineproduksjon og god dyrehelse.

– Vi har verdens beste purke. Det har åpnet dører for oss på den internasjonale arenaen. TN70-purka er utsolgt på verdensbasis. Det jobbes på spreng for å skaffe nok purker. Det kommer store kunder hit som produserer millioner av slaktegris hvert år. De kommer til Norge for å lære om norsk genetikk og er veldig nysgjerrige på norsk svineproduksjon, sa Wetzel.

Wetzel diskuterte også hvordan global etterspørsel etter norsk genetikk i sterk grad bidrar til Norsvins økonomi, produktutvikling og store fordeler for bonden.

– Vår evne til å eksportere toppgenetikk har en betydelig økonomisk side for Norsvin og for bonden. Det gjør at vi kan drive med produktutvikling som sikrer genetikk i verdensklasse til den norske bonden. Og til resten av verden . Men produktutvikling har en voksen prislapp. For å holde kostnadene unna seminprisen i Norge, må majoriteten av kostnadene bli dekket av inntekter fra det internasjonale markedet. Vi har hittil hentet nærmere en halv milliard kroner siden fusjonen mellom Topigs og Norsvin. I 2023 dekket internasjonal virksomhet 80 av 125 millioner i produktutviklingskostnader. I år henter vi 100 millioner. Fortsetter utviklingen, vil det de neste årene være behov for å hente nærmere en milliard norske kroner fra den internasjonale delen. Og da er vi nødt til å være steike gode, sånn som vi pleier å være, sa Wetzel.

Forbedringer i genetikk og dyrehelse
Fagsjef Målfrid Narum snakket om den kritiske rollen genetikk og dyrehelse spiller for produktivitet og bærekraft i svineproduksjonen. Hun belyste spesielt hvordan forbedringer på disse områdene kan gi betydelig økonomisk gevinst for bonden.

– Vi vinner VM, men samtidig er de ALLER BESTE grisene her i Norge. Norske produsenter får raskt tilgang til den beste genetikken fordi foredlingsbesetningene på landsvin og duroc ligger i Norge. Vi har også en svært god oppformeringsbesetning for z-line her i landet. Framgangen vi ser i bruksbesetningene de siste 10 årene med økt antall smågris per purke, økt tilvekst og bedre fôrutnyttelse utgjør en økonomisk verdi på ca 10.000 kroner per årspurke hvert år, sa Narum. 30 prosent av framgangen vi ser er på slaktegrisleddet.

– Det utgjør ca. 200.000 kroner i året i en besetning med 2000 slaktegriser, sa Narum.

Narum understreket viktigheten av fagkunnskap, gode rutiner, bedre fôrmanualer, innovasjon og samarbeid innen bransjen for å møte fremtidens utfordringer.

– Vi må blant annet utvikle fôr tilpasset ny genetikk slik at den effektive og raskt voksende grisen får riktig tilførsel av vitaminer og mineraler. Og purka må få et mer spesialtilpasset fôr fra ung alder, forklarte hun.

Narum presiserte at den aller beste grisen med den beste dyrehelsa er her i Norge.

– De beste besetningene i Norge ligger langt foran resten av verden når det kommer til daglig tilvekst og fôrutnyttelse. Det er sånn at utlendingene nesten ikke tror det når de kommer hit og får høre om det, sa hun.

Opprettholde verdens beste dyrehelse
Ansvarlig for semin og dyrehelse, Elisabeth N. Nordbye, understreket betydningen av å bevare Norges høye standarder innen dyrehelse.

– Vi kan ikke ta vår posisjon for gitt, sa Nordbye.

Hun påpekte nødvendigheten av streng importkontroll for å beskytte denne statusen, og beskrev hvordan Norges unike struktur og samarbeidsmodell innen svineproduksjon fungerer som en global modell for sykdomsforebygging og dyrevelferd.

– Norske svinegårder ligger spredt. Dyretettheten og smittepresset blir lavere. Det er kjempeviktig. Og så er det du og jeg som har ansvaret. Jeg fordi jeg har ansvar for sikkerheten og helse på alle Norsvins anlegg. Dere fordi dere har ansvaret for smittesikring på deres egen gård med gris, sa Nordbye.

Hun pekte på noen ambisjoner i framtida. Blant annet SPF.

– Jo flere som oppnår SPF-status i 2030, jo bedre, sa Elisabeth Nordbye.

Mindre avhengig av statlige støtteordninger?
Organisasjonssjef Gyda Tøraasen Gaarder diskuterte viktigheten av å styrke svineprodusentenes posisjon i markedet.

– Ved å forbedre svinehelsen og reproduksjonseffektiviteten kan vi øke produktiviteten og skape større økonomisk verdi for produsentene, sa Tøraasen Gaarder.

Hun snakket om hvordan en sterkere markedsposisjon kan redusere avhengigheten av statlige støtteordninger og bidra til en mer robust norsk landbruksøkonomi.

Grisen bør verdsettes høyere både innad i landbruket, men også utad. Vi er i verdenstoppen. Vi har verdens beste gris. Og dere svineprodusenter gjør en veldig god jobb og bidrar til selvforsyning i landet på en bærekraftig og fremtidsrettet måte. Vi jobber nå med et omdømmeprosjekt i samarbeid med selskapet Rethink Food for å gjøre ryktet vi har i verden ellers om at vi har verdens beste gris mer kjent blant beslutningstakere og forbrukere.

Ny stortingsmelding om dyrevelferd er på trappene og Tøraasen Gaarder meldte om at utvikling av det nye regelverket er veldig viktig for å gi gode vilkår for dyrene og bedre dyrevelferd.

– Men det må også tas hensyn til bonden og hans økonomi. For det er riktignok sånn at bonden er den viktigste faktoren for god dyrevelferd. Det må vi ikke glemme. Norsk svineproduksjon er i aller høyeste grad bærekraftig, og har sin plass i framtida, avsluttet Tøraasen Gaarder.