– Vi betaler for dårlig samarbeid

- Vi betaler for dårlig samarbeid

Begge bor i ytterste ytterkant av FKRAs nordligste salgsområde. Den ene kjøper kraftfôr fra FK Agri, og den andre kjøper kraftfôr fra FKRA. På tanken levert på garden skiller det 12 øre fôrenheten på Format Vekst 120.

Fitjar, Hordaland

– Forskjellen er enda større i FKAs favør på Die Super, mener Gaute. Og det er det han bruker mest av. Men det er også større forskjell på kufôr, noe begge også kjøper. Og begge to betaler mer for fôret enn bøndene på Jæren. Vi møter svineprodusentene Jens Gaute Aarbø (Fitjar kommune) og Erik Willgohs (Huglo, Stord kommune) på øya Stord i Hordaland. Jens Gaute regner seg hovedsaklig som smågrisprodusent, mens Erik driver halvveis kombinert. En kan telle svineprodusentene på ei hånd i disse to kommunene. Men for disse produsentene betyr grisen mye. De bor begge helt i ytterkanten av FKRAs salgsområde. Grensa går ved nabokommunene Tysnes og Austevoll, nord- og nordøst for dem, og følger Hardangerfjorden innover. Fra der de bor er det om lag fem mil pluss ei ferje til Bergen, eller om lag en time og tre kvarter i bil. Til Stavanger bruker de 2,5 til tre timer hvis de treffer ferja godt.

Gikk over

Det er to år siden Jens Gaute gikk over til FK Agri nå. Det skjedde nærmest etter press fra ham sjøl. FK Agri er forsiktige med å provosere i grenselandet som egentlig hører FKRAs salgsområde til. – Hvorfor det? Er ikke FKRA billigere enn FK Agri i sitt eget område?- Det er de nok, men det gjelder på Klepp på Jæren og ikke her. Prisforskjellen er cirka 15 øre. I starten av 2008 var prisforskjellene nord og sør for Boknafjorden blitt så store at de provoserte meg til å se meg om etter andre løsninger, sier Aarbø. For ham er det fôrprisen levert på garden som er interessant. Jens Gaute Aarbø driver smågrisproduksjon og oppdrett av egne livdyr. I fjor hadde han 54 årspurker, og solgte vel 1100 smågriser og om lag 250 slaktegriser. Erik Willgohs driver også kombinert, og fôrer fram om lag halvparten av slaktegrisene sine. Aarbø bruker 200-250 tonn svinefôr i året, mens Willgohs kjøper om lag 90 tonn. Begge to driver også melkeproduksjon, Erik på egen gard, mens Jens Gaute er med i samdrift. Begge bruker tørrfôr. Det samlete årlige kraftfôrkjøpet er derfor stort, og betyr mye for økonomien til dem begge. Aarbø sier at han tjener nesten 20 øre kiloen på å få levert kufôr (Elite 80) på tanken fra FK Agri.

Priseksempler

Den 26. februar 2010 fikk Jens Gaute følgende faktura på Format Vekst 120 fra FK Agri;Grunnpris kr 3,23/kgFraktkostnad kr 0,291/kgFrakttilskudd kr 0,089/kgTil fradrag kom stipulert årskvantumsrabatt på 17,5 øre og kontantrabatt på 3,3 øre per kg. Da blir det kr 3,224 per kilo, som divideres på et fôrenhetsinnhold på 108.Pris på tanken: kr 2,98 per fôrenhet.

Leveranse av Format Vekst 120 for Erik Willgohs i samme periode fra FKRA;Grunnpris kr 3,28/kgFraktkostnad kr 0,35/kgFrakttilskudd kr 0,09/kgDet er ikke tatt hensyn til årskvantumsrabatt eller bonusKorrigert for fôrenhetsinnhold på 111;Pris på tanken: kr 3,10 per fôrenhet

Distriktstilskuddet forslår ikke

– Men dere får distriktstilskudd i Hordaland?- Ja, men det gjelder bare på antall kilo slakt. Du kan telle de tusenlappene på en hånd når jeg slakter 30-35 purker i året. Det oppveier ikke merprisen. Når vi ser hva det koster å få håndverkere og servicefolk hit til øya, så er distriktstilskuddet brukt opp mange ganger. – Så fraktilskuddet er veldig viktig for distriktsgrisen?- Ja, absolutt. Vi ønsker ikke med dette å henge ut verken FKRA eller FK Agri, men vi vil ha ordninger som letter rettferdigheten for alle felleskjøp og kraftfôrkjøpere. Vi føler at de i FKRA som har kraftfôrblanderiet nært seg får alle plussene som går inn i fellespotten, mens vi som bor langt unna blir alene om minussidene. Er det sånn det skal være i et fellesskap da? spør Erik og Jens Gaute.

FKRA og Agri må avblåse krigen

– Vi synes det er fryktelig synd at de to felleskjøpene ikke greier å samarbeide bedre. Sjøl om det ikke ble noen sammenslåing mellom Agri og FKRA, så må de kunne samarbeide på alle felt for å redusere kostnadene, og ikke ligge i rettssaker og nærmest i krig med hverandre. Klarer de ikke det, bør ledelsen i selskapene byttes med noen som kan samarbeide. Det er vi som taper på dette. Det må bli mye billigere å kjøre kraftfôr fra Vaksdal ved Bergen og hit til øyene enn fra Jæren. Det koster oss bønder titalls millioner at samarbeidet mellom samvirkeselskapene er så dårlig som i dag. Ledelsen i disse selskapene på snart se på ting med nye briller. Vi vil ikke fordele skyld mellom dem. Den er sikkert likelig fordelt. Men hvorfor skal vi som bønder rammes? spør de to kraftfôrkjøperne.