Publisert: 04.06.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Veterinærene har sagt opp vaktavtalen fra 1. januar

Den norske veterinærforening har sagt opp avtalen om landsdekkende, klinisk veterinærvakt med virkning fra 1. januar. – Vi er lei av å jobbe for knapper og glansbilder, sier veterinærene.


Veterinærene har sagt opp vaktavtalen fra 1. januar

Den norske veterinærforening har sagt opp avtalen om landsdekkende, klinisk veterinærvakt med virkning fra 1. januar. – Vi er lei av å jobbe for knapper og glansbilder, sier veterinærene.

 

De krever at staten følger opp gamle avtaler før nye forhandlinger gjenopptas.

Dermed kan den nasjonale beredskapen bli kraftig svekket etter 1. januar. Men det er kontakt mellom partene, og president Hans Petter Bugge i Den norske Veterinærforening sier til Svin at han håper at ting faller på plass før årsskiftet.

 

HUNDREVIS BERØRES

– Hvor mange veterinærer berøres av dette?

– Vi har 161 vaktområder etter omorganiseringen, og det varierer hvor mange veterinærer som deltar i vaktordningen i hvert område. Men stort sett er det mellom to og seks veterinærer, så vi snakker om hundrevis av veterinærer som berøres. Privatpraktiserende veterinærer som ikke har sagt opp avtalene sine gjør det i disse dager, sier Hans Petter Bugge.

Det er altså primærvaktordningen som er sagt opp, den som berører produksjonsdyr som for eksempel gris utenom ordinær arbeidstid.

 

GODTGJØRING FOR VAKT

– Hvorfor er avtalen sagt opp?

– Det dreier seg om godtgjøringen for å bruke fritida til hvilende vakt. Her har staten inngått avtaler med veterinærene som vi mener at de de nå løper fra. Avtalen med landbruksdepartementet ble inngått i januar 2002. Et partssammensatt utvalg, hvor både DNV og staten var representert og som ble ledet av Dag Nafstad fra riksmeklingsmannen, vurderte spørsmålene om godtgjøring og tilskudd. Utvalget konkluderte enstemmig med at veterinærer skal ha godtgjøring for hvilende vakt på linje med sammenliknbare grupper, det vil i praksis si legene. Men i mars avviste departementet konklusjonene fra dette utvalget, hvor staten selv var representert. Etter vårt syn var dette en helt aparte reaksjon fra statens side, selv om vi naturligvis tar den til etterretning. Dette var bakgrunnen for at vi sa opp avtalen med virkning fra 1. januar 2005, sier Bugge.

 

KNAPPER OG GLANSBILDER

– Og nå vil dere ikke gå vakt mer?

– Norske veterinærer er vant til å gå vakter. Det har vi gjort natt og dag til alle tider. Men vi er lei av å gjøre dette for knapper og glansbilder, sier Bugge til Svin.

Da den gamle distriktsveterinærordningen eksisterte, gikk distriktsveterinærene i vaktturnuser i de over 200 gamle distriktvetrinærområdene. Dette fikk de lønn for. Det gjorde også privatpraktiserende veterinærer som deltok i vaktordningen. Så lenge de gjorde det, var også de som distriktsveterinærer å regne så lenge vakta varte. Cirka 100 privatpraktiserende veterinærer med kommunal støtte har inngått i denne ordningen.

Nå er som kjent veterinærtjenesten omorganisert i kjølvannet av etableringen av Mattilsynet. I dag har vi 160 vaktområder, altså færre vaktområder enn i det gamle distriktsveterinærsystemet.