Vestfold i rute

Vestfold i rute

I Vestfold vil et stort industrielt biogassanlegg være operativt i løpet av et par år. Spørsmålet er om landbruket blir en del av løsningen.

Svin skrev for snart to år siden at Vestfold får landets første store biogassanlegg. Fortsatt kan det bli slik hvis ikke Østfold sniker seg foran. En har iallfall kommet langt i planene om et stort anlegg ved Tønsberg. Et anlegg som trolig bygges uansett om husdyrgjødsel er med eller ikke. I så fall vil landbruket likevel ha en rolle i dette, men som mottaker av biorest.

 – Det med landbrukets rolle, logistikk og økonomi er noe vi jobber med å få på plass, sier Ivar Sørby, svinebonde i Vestfold og biogassrådgiver i eget firma Re Bioconsult.

I Vestfold er det avfallsselskapet Vesar som nå kjører prosjektet. Men 12 kommuner i Vestfold og 5 i Grenland er med på dette. Prosjektet har kommet så langt at en i løpet av januar 2012 får inn tilbud på bygging av biogassanlegget. Samtidig jobbes det for at  husdyrgjødsel blir en del av satsingen. Det forutsetter at en finner en optimal logistikkløsning. Det må også inn med et tilskudd for at dette skal bli attraktivt både for biogassanlegget, landbruket, og den enkelte bonde å være med på.

– Det blir et bedre prosjekt både for samfunnet og biogassanlegget hvis landbruket er med, sier Sørby. Blant annet fordi husdyrgjødsel, særlig fra storfe, slipper ut metan som er klart verre i klimasammenheng enn CO2..

– Transporten av husdyrgjødsel inn til anlegget og biorester ut ødelegger heller ikke  klimaregnskapet og nytteverdien for et slikt anlegg/prosjekt. Og det er klimanytten som blir grunnlaget for et eventuelt tilskudd, sier Sørby. Stortingsmelding 39 fra 2009 forutsetter dessuten at 30 prosent av all husdyrgjødsel skal inn i ulike biogassanlegg innen 2020. Samme år skal også minst 5 prosent av alt drivstoff være miljøvennlig og fornybart. Her er oppgradert biogass best.

Biorest = 3x gjødsel

I biogassreaktoren blandes avfall fra husholdninger, slakteri, næringsmiddelindustri sammen med eventuell husdyrgjødsel. I Vestfoldprosjektet er det snakk om ca 18 000 tonn kildesortert husholdningsavfall. Fra slakteri, næringsmiddelindustri m.m. kan det bli opp mot 40 0000 tonn og ca 60 000 tonn husdyrgjødsel. Dette er ca. 30 prosent av husdyrgjødsla i området . Ut i andre enden får du metangass som målt i drivstoff blir 7- 8 millioner tonn diesel (tilsvarer forbruket til ca.10 000 personbiler), pluss at en reduserer CO2 utslipp med over 32 000 tonn. Mengden biorest blir ca 175 000 tonn, eller nesten tre ganger mengden husdyrgjødsel. Biogassanlegg er derfor ingen metode for kvitte seg med gjødsel på for de som fortsatt tror dette. Bioresten vil også ha høyere virkningsgrad (nitrogen) enn husdyrgjødsel. Men mengden fosfor i biorest kan justeres eller være mindre. 

– Mengden biorest forutsetter at kornbonden eller de som ikke har husdyr blir en del av prosjektet. For kornbonden må biorest bli et attraktivt gjødselmiddel eller et alternativ til Yara, sier Sørby. Dette er en utfordring i seg selv, da det blir en helt ny måte å tenke gjødsel på for kornbonden. Det vil bety at de må tenke og planlegge våronna omtrent som en husdyrbonde.  

Biorest med deklarert innhold

Bioresten må også få et næringsinnhold som er tilpasset kunden eller korn/husdyrbonden. Innholdet av nitrogen avhenger av mengde avfall fra slakteri/næringsmiddelindustri. Analyser har vist at dette typisk kan være 3,3 kg N per tonn biorest. Og dette vil være ammonium N som er mer tilgjengelig enn nitrogen i husdyrgjødsel. Men den kan også lett tapes ved spredning. Tilsvarende regler som gjelder for spredning av husdyrgjødsel bør gjelde biorest. Det vil si mest mulig nedfelling/stripespredning, og at spredning bør skje i vekstsesongen. I tillegg kan bioresten forsures (ph 6). Det alene gir mindre spredetap. Tørrstoffinnhold kan også justeres. Det vil si at den faste delen kan sentrifugeres ut ved et industrielt biogassanlegg. En våtere gjødsel betyr raskere nedtrenging i jord og mindre næringstap. Samtidig vil fosfor i stor grad følge den faste delen, slik at biorest kan lages med et P-innhold som passer kunden/ bonden. Det betyr at biorest kan skreddersys både kornbonden og husdyrbonden med høyt P-innhold i jorda.

Effektiv logistikk – en nøkkel

For at industrielle biogassanlegg skal ha husdyrgjødsel som en del av løsningen kreves en optimal og effektiv logistikk. Det må være en logistikk som går året runt, og gårder som mottar biorest/leverer gjødsel må være tilpasset denne logistikken.

Dette kan best løses ved at husdyrgården har en pumpekum. Herfra leveres gjødsel til en spesialbil som kommer med biorest i retur. De aller nærmeste gårdene til biogassanlegget kan eventuelt hente biorest selv med traktor og vogn, men det meste av transporten vil skje med spesialbiler. Bioresten plasseres i gjødselkummen (eventuelt gjødselkjelleren). Det vil si tur-retur transport til husdyrgården, og dermed mer effektiv logistikk. På korngårder uten husdyr blir tranporten enveis, og da til gamle kjellere/kummer pluss at det må bygges nye lager.

– Det rimeligste er å etablere gjødsellaguner som ligger sentralt til for en eller flere gårder, tror Sørby. Han ser for seg at Innovasjon Norge støtter bygging av slike laguner.

På biogassanlegget i Vestfold vil dagsproduksjon være ca 480 tonn. Sørby ser for seg en lagringskapasitet på 10 ganger dette for å stabilisere og deklarere innholdet før det sendes ut til gårdene. Kapasiteten må også kunne takle helger og høytider.

Tilskudd nødvendig

– For å få økonomi til logistikken med husdyrgjødsel må det inn et tilskudd pr tonn husdyrgjødsel, sier Ivar Sørby. Det regnes nå på å finne ut hvor stort et slikt tilskudd må være. En skal få fram tall på hva logistikk og transport av husdyrgjødsel vil koste.  

– Men uansett hvilke tall vi finner her vil samfunnet sitte igjen med en stor klimanytteeffekt av et industrielt biogassanlegg der landbruket deltar, understreker Sørby. Da har en sett på hele verdikjeden med spart kunstgjødsel, biogass til drivstoff og mindre utslipp fra husdyrgjødsel.

Sørby ser for seg at mesteparten av tilskuddet gis per tonn husdyrgjødsel, og at det er biogassanlegget som får dette. Det vil si at alle biogassanlegg vil få et slikt tilskudd, også mindre anlegg på gårdene. I tillegg bør det gis støtte til bygging av gjødsellager/laguner.  

Biogassanlegget må betale bonden en lagerleie per tonn biorest de har inngått kontrakt på eller som lagres per år. Samtidig blir biorest et produkt som betales ut fra gjødselverdi. Prisen vil trolig være en funksjon av hva prisen på tilsvarende Yara-gjødsel er. Prisen på biorest må også ses i sammenheng med hva du får betalt i lagerleie for gjødselkum/lagune.

Men det må være en gevinst for bonden å bruke biorest.