Publisert: 09.03.2020 Oppdatert: 04.03.2020

Stikkord:

Vestavind mot avlstoppen

Johannes Silde fra Etne i ­Hordaland tar stadig nye steg. Han hadde nest beste foredlingsbesetning i 2019. Det er kun egenskapen seleksjons­verdi på purker som skiller ­Silde fra den absolutte toppen.


Nr. 2 – 2020

 

Etne har for øvrig et unikt avlsmiljø på gris med tre avlsbesetninger.

Johannes Silde tok over gården Bruflat i Etne i 1997. Da var det melkeproduksjon med kvote på 90 tonn og kombinertproduksjon på åtte  purker.

– Det stod mellom å velge ku eller gris. I flere år var jeg usikker. Men kvotesystemet på mjølk, samt svakt arealgrunnlag på gården, gjorde at vi valgte gris, forteller Silde. Sju år seinere stod et nytt grisehus på gården. Silde la sam­tidig om til SPF, hadde nå smågrisproduksjon, 5,5 ukers puljedrift og 32 i pulja. 5,5 ukers drift har de fremdeles.

Avlsinteressert
I 2007 forsvant kua, og det ble påbygg på grisehuset. I 2012 bygde de på grisehuset i andre enden. I 2014 ble Silde virkelig interessert i avlsarbeid og hoppet fra 32. til åttende plass på rangeringen for formeringsbesetninger. Siden har det gått slag i slag. I 2017 ble besetningen også foredlingsbesetning, og nå er den landets nest beste foredlingsbesetning på landsvin. I dag har Etnebonden en produksjon på ca. 190 purker, hvorav 70 er reinrasa landsvin. I tillegg er det noe sau på gården. En årsak til den raske reisa til en topp avlsbesetning tillegges et godt samarbeid med Norsvins avlskonsulent Toralf Breivik og dyktige med­arbeidere.

 

 

Johanns Silde driver gården Bruflat i Etne sammen med kona Elisabeth. Hun har full jobb ved siden av gården, men holder hjulene i gang på hjemmebane.

 

 

Best på avvente og tilvekst
I foredlingsbesetningsoppgjøret er Silde best, eller nest best, når det gjelder viktige egenskaper som antall avvente (29,3), vekt ved 21 dager (7,2 kg) samt tilvekst fram til 150 dager. Det er kun på den mest vektlagte egenskapen seleksjonsverdi purker Slide er et lite hakk bak toppbesetningene til Tonje og Jan Botilsrud, Solør (nr. 1), Hvam landbruksskole, Nes (nr 3) og Terje Håheim som også er fra Etne.

Seleksjonsverdi er en slektskapskorrigert avlsverdi på purkene i besetningen og mye av hemmeligheten ved å være beste avlsbesetning er å klare å løfte denne til et toppnivå. Det er en krevende og langsiktig jobb der det er lett å falle hvis du tråkker feil. Men Silde er konkurransemann, og jobber hele tiden med å løfte seg enda et lite hakk. Han har en dessuten en fordel som SPF-besetning. Det gjør at du får gentesta alle dyr og et sikrere grunnlag i eget avlsarbeid. Og med 5,5 ukers puljedrift har de også et noe bedre utvalg av råner de kan bruke enn om de hadde sju ukers puljedrift, som er mer normalt. Som formeringsbesetning var Silde aller best i landet i 2019. Her drar de med seg fordelen det er å ha nest beste foredlingsbesetning.

Beste råner på nest beste purker
Silde har 5,5 ukers puljedrift med 46 i pulja. På de beste 16 landsvinpurkene (målt i selseksjonsverdi) brukes landsvinsæd. De 30 øvrige som kommer gjennom nåløyet insemineres med yorkshire. De 16 beste deles igjen inn i to grupper. På den beste halvdelen er det bruk av nye og et bredt utvalg av råner som gjelder, mens på den nest beste halvdelen velger Silde å bruke topprånene på lista. En lignende strategi har trolig mange av de beste foredlingsbesetningene. Det er altså ikke slik en kanskje kunne tro at en velger de beste rånene til de beste purkene. Men det gjelder å prøve å finne en god match mellom egenskaper på purka og på valgt råne. Ellers har Silde klart endret strategi fra når han startet avlsarbeid i besetningen. De første årene så han nesten kun på produksjonsresultater og eksteriør.

– I dag ser jeg kun på selseksjonsverdier, forutsatt at purka står godt på beina og kan klare avvenne 13 –14 smågriser, forteller bonden fra Etne.

SPF – bare fordeler
Silde mener SPF-produksjon kun har vært en fordel for hans besetning.

– Den gir bedre tilvekst, lavere fôrforbruk, mindre kilmaavtrykk og er bedre for lommeboka. Vi har sjelden hatt problemer med avvenning, og bruker ikke sink. Vi har god tilvekst på smågrisen og en kan trolig fôre smågrisen hardere i starten med SPF, mener Silde. De har ikke hatt resmitte eller utfordringer siden de startet med SPF i 2004. Silde tar fortsatt imot besøk i grisehuset, men alle beøkende må dusje seg inn. Det må også de ansatte, mens Johannes selv dusjer inn når han har vært utenfor gården. Alt av verktøy har de på innsiden av grisehuset, og gården har fast håndtverker som kjenner rutinene og vet hvor alt er.

– Eneste ulempe med SPF er hvis du først skulle få en sjukdom. Da er fallhøyden større, sier Silde.

Pustende himling en fordel?
Silde har grisehus fra 2004 som er påbygd senere i hver ende. I tillegg brukes det gamle fjøset som en bufferavdeling for både smågris og purker som skal selges. Selve grisehuset er i betong, har plastinnredning fra Reime i fødeavdelingen, og betonginnredning i gjeldpurkeavdelingen. I fødeavdelingen er det Tri-Bar gjødselrister. Selve fødebingene er på litt over 7,3 m2, og de er uten fikseringsmulighet. Gjeldpurkene går sammen i binger med 6 –7 stykker. Inseminering skjer i insemineringsbås mens rånen går foran. Fôring er resteløs våtfôring i langtro. Ventilasjon er pustende himling slik standarden var i 2004. Dette tror Silde kan være en fordel for å unngå å få smitte inn i grisehuset.

– Pustende himling kan hindre dråpesmitte. Men hvis en skulle bli smittet og må sanere, blir det en ulempe, sier Silde. Gården har vært SPF i 16 år nå, og det i et område der det er flere gårder med gris innen en radius på en kilometer. Men naboene er nå i ferd med å sanere til SPF.

30 avvente med landsvin
30 avvente begynner å bli stadig mer vanlig blant bruksbesetninger i dag. Men å klare 30 avvente med renrasa landsvin er et kunststykke. Som avls­besetning har en dessuten begrenset mulighet til å kullutjevne. Det gjelder å få mange grisunger på alle purkene.

– Vi bruker mye tid til å sjekke brunst og finne insemineringstidspunkt. Jeg har to dyktige ansatte og vi jobber godt sammen som et team. Vi går ikke oppe om nettene ved grising, men vi er i grisehuset til seint om kvelden og grytidlig neste morgen, forteller Silde.  Som avlsbesetning strekkes puljene og det er fort å gå litt lei med de siste som skal grise.

– Det kan være en utfordring. Men først og fremst er det purkene som har blitt bedre til å klare jobben med grisungene. Også ungpurker kan klare å ligge med 15 grisunger. Siste året har jeg redusert ingrisingsalderen på ungpurker. En skulle kanskje tro det virker negativt, men så langt mener jeg det har virket positivt og gitt mindre ihjelligging, sier bonden fra Etne.