Verneverdig svineproduksjon

Verneverdig svineproduksjon

Overskriften kan misforstås. Norsk svineproduksjon er på topp internasjonalt, og absolutt ikke moden for museum. Men særnorsk kostnadsnivå gjør oss avhengige av grensevern for å overleve, noe politikerne så langt synes det er verdt.  

konstituert adm. dir. Norsvin

Videncenter for svineproduksjon i Danmark publiserer hvert år sin konkurrentovervåking. Gjennom Interpig samles det inn nøkkeltall fra alle de viktigste landene. Tallene fra siste publikasjon har vi sammenlignet med Ingris og Norsvins lønnsomhetskalkyler. Alle tallene er fra 2009.

Tabell 1: Kostnadene ved å produsere 1 kg svinekjøtt i 2009, nkr

Danmark Sverige USA Brasil NorgeFôr 6,58 5,73 6,47 6,86 13,62Andre variable kostnader 0,90 1,03 0,77 0,42 2,62Lønn 1,36 1,43 0,87 0,61 2,15Huskostnader 2,38 3,00 1,09 0,70 5,68Andre faste kostnader 1,03 0,91 0,43 0,48 1,35SUM 12,24 12,10 9,63 9,07 25,41Kilde: Interpig 2009 og Norsvins lønnsomhetskalkyler

Tabell 1 viser kostnadene ved å produsere 1 kg med svinekjøtt i noen utplukkede land. I 2009 var det billigst å produsere svinekjøtt i Brasil. I EU-landene var kostnadene ca 3 kroner høyere, mens de norske kostnadene var ca dobbelt så høye som de i EU.

Det koster altså vel 25 kroner å produsere 1 kg med svinekjøtt i Norge. I tillegg gis det prisnedskrivningstilskudd på fôrkorn over statsbudsjettet, noe som tilsvarer ca 1 krone pr kg svinekjøtt. Innenfor kostnadene på 25 kroner per kg er det viktig å nevne at bonden allerede har fått betalt 180 kroner per time for 30 timer per årspurke i kombinert. Det er også beregnet avskrivninger (20 år) og rentekrav (6 %) på en investering på 130.000 kroner pr årspurke. Disse forutsetningene kan selvsagt diskuteres!

Effektiv produksjon i Norge

De internasjonale tallene viser at vi fortsatt ligger etter danskene og nederlenderne når det gjelder effektivitet per årspurke. De oppgir å produsere henholdsvis 27,5 og 27,2 avvente pr årspurke. Selv om disse landene har noe kortere dietid enn oss, er det ikke tvil om at spesielt danskene er svært dyktige smågrisprodusenter.

Når det gjelder daglig tilvekst, fôreffektivitet og dødelighet fra avvenning til slakt er det ingen som slår de norske tallene. Det er verdt å merke seg at fôrforbruket er omregnet til kg/kg. For slaktegris er de internasjonale tallene omregnet til perioden fra 30 – 120 kg, noe som stemmer rimelig bra med tallene fra Ingris (30,5 – 116 kg). Ingris 2009 viste 2,74 FE/kg tilvekst i slaktegrisperioden. Med 1,05 FE pr kg fôr tilsvarer dette 2,61 kg fôr per kg tilvekst.

Tabell 2: Effektivitet i 2009 Lev.f pr kull Avv. pr årspurke Tilvekst smågrisg/dag8 – 30 kg Tilvekst slaktegrg/dag 30 – 120 kg Fôrforbruk slaktegrKg fôr/kg tilvekst30 – 120 kgBrasil 11,3 24,0 – – 3,16USA 11,6 23,9 – – 3,23Nederland 13,1 27,2 405 806 2,79Danmark 14,2 27,5 459 861 2,88Tyskland 12,2 23,9 447 760 2,89Sverige 12,7 23,2 410 838 3,00Norge 12,7 23,1 474 942 2,61Norge beste 25 % 13,3 26,0 – 1035 2,41Kilde; Interpig og Ingris (Norge)

Skjerming nødvendig

Figuren illustrerer klart at norsk svinenæring er avhengig av beskyttelse for å overleve. Det norske tollvernet gir i dag denne beskyttelsen. Dersom norske svineprodusenter fikk gratis kraftfôr ville kostnadene ved å produsere en pr kg med svinekjøtt være på tilnærmet samme nivå som Danmark og Sverige. Det generelle kostnadsnivået og de særnorske regelverkene (avvenningsalder, kastrering, strø, medisinering, løsdrift, konsesjonsregelverk og krav om større gjødsellager) gir store kostnader.

Det bør nevnes at også svineproduksjonen i EU er beskyttet. Import av svinekjøtt til EU har en toll tilsvarende ca kr 4,50 pr kg (halv gris). Fra tabell 1 ser man at dette er ”nødvendig” for å hindre import av svinekjøtt fra Brasil og USA.