Veksthusventilasjon i drektighetsavdelingen

Veksthusventilasjon i drektighetsavdelingen

Det er satset på veksthusventilasjon i den nye bedeknings- og drektighetsavdelingen til Gunilla og Magnus i Skåne. Ventilasjonsluker under taket åpnes og stenges automatisk eller manuelt.

Det er en form for naturlig ventilasjon, ved at luker i taket og øverst på langveggene åpner og stenger. På den måten reguleres temperaturen uten vifter i det store husdyrrommet, hvor store mengder halmtalle og mange purker sørger for grunnvarmen. Miljøet preges av stillhet og ro. Lysarmaturene er plassert på tvers i taket like bak rompene på purkene når de står i sjølfangerbåsen for å ete. Slik blir det gode lysforhold når brunsten skal sjekkes. Det nye grisehuset fungerer bra, men også her har det vært noen større og noen mindre innkjøringsproblemer.

FAMILIEBRUK PÅ HELTID

Vi er altså hos Gunilla og Magnus von Buxhoeveden i Hallabergområdet i Skåne. De hadde lyst til å bli heltidsbønder, og kjøpte seg gård. De så gode muligheter for heltidsarbeid på eiendommen for begge to. Derfor tok det ikke lang tid før de bygde ut og økte purketallet fra 72 til 180. I dag kjører de seks puljer i to fødeavdelinger. I den ene avdelingen er det 3 x 32 purker, og i den andre avdelingen er det 3 x 28.

Rett etter at de kjøpte gården i januar 1998 gikk prisen på ungpurker ned med flere hundre kroner. Det ble tøffe tider, og Gunilla jobbet utenfor gården. Da hadde de 72 purker (seks puljer x 12), men dette ble bakvendt. Grisehuset var beregnet for åtte ukers puljedrift, og hadde 24 fødebinger. Det gikk an å få inn noen flere fødebinger, men åtte purker i hver pulje hadde de ikke plass til. De måtte derfor pendle til en annen gård, og dette ble slitsomt.

Høsten 2000 ble derfor et rådgivningsselskap koplet inn, og høsten 2001 ble det nye huset påbegynt.

Denne høsten var det for øvrig 800 årsjubileum i Riga for von Buxhoevedens tradisjonsrike og store familie. Men denne feiringa måtte familien droppe. Byggeprosjektet krevde full oppmerksomhet.

Ønsket om flere fødebinger økte også behovet for plass til bedekning, drektige purker, smågriser og slaktegriser. Et nytt stort grisehus ble derfor planlagt parallelt med den nye fødeavdelingen, den gamle fødeavdelingen og de gamle ungpurkeplassene. En gjennomgående gang forbinder nå alle husene med hverandre.

KLART I 2002

Det nye huset på 2100 kvadratmeter sto klart i 2002. Det har altså en smågrisavdeling (opp til 30 kilo) med to like rekker a 16 binger ned plass til 10 smågriser i hver binge, altså 320 smågrisplasser til sammen. Huset har fire like slaktegrisavdelinger med tverrtrobinger og plass til 10 slaktegriser i hver binge. Det er 12 binger i hver avdeling, og til sammen plass til 480 slaktegriser.

Huset har vakuum-utgjødsling, men det brukes halm i flere avdelinger. I den nye bedeknings- og drektighetsavdelingen står også livdyrpurkene som skal selges. De er mint seks måneder gamle. Her er det det fire djupstrøbinger med halm, og fire rekker med fangbåser med mulighet til individuell fôring. Her står to råner på hver sin kant av huset, vis a vis bedekningsbingen. 97 prosent av bedekningene er inseminasjoner.

Huset kostet 4,4 millioner kroner (SEK) inkludert grunnarbeidene. Mellom bedeknings- og drektighetsavdelingen og smågris/slaktegrisavdelingen går det en gang tvers i gjennom huset. Inntil gangen ligger det også fire sjukebinger.

SALG

– Vi selger kastratene som små (25- 27kg), og trenger bedekningsavdelingen til alle ungpurkene. Når de er seks gamle går de ut i djupstrøtalla. Teoretisk har vi plass til 120 ungpurker i en slik avdeling. Vi trenger å kvitte oss med 30 i måneden . Da utnytter vi huset bra. Det er fullt hele tiden. I drektighetsavdelingen er det fire eterekker med 78 fangbåser og eteplasser i hver rekke, forteller Magnus.

Inseminering skjer praktisk talt hver dag. Huset har Veda bløtfôring, et tysk system som sørger for at det alltid er vatn i røra i stedet for fôrrester.

Gunilla og Magnus selger altså ungpurker, om lag 750 drektige og 350 bedekningsklare, gjennom Eva Bengtsson i  Avelspoolen i Gärsnes. Von Buxhoeveden har med andre ord en av Avelspoolens om lag 30 formeringsbesetninger. Eva Bengtsson forteller at Avelspoolen solgte cirka 13 000 livdyr til svenske bruksbesetninger i 2003.

STØRRE ENN VI TRODDE

– Vi tror på dette her, og vi har nådd målet om å lage vår egen arbeidsplass. Men vi hadde aldri sett for oss at det skulle bli så stort da vi startet opp, forteller de to.

En nabo jobber på gården to-tre timer hver morgen. Ellers greier de det meste sjøl, bokarbeidet inkludert.

– Det tror jeg forresten vi har godt betalt for å gjøre, sier Gunilla. Og Magnus.