Veien fra avliving til i dag

Veien fra avliving til i dag

Hva skjedde egentlig med håndteringen av A H1N1-viruset ? Det startet med avliving og destruksjon, og i dag omsettes til og med dyr fra avlsbesetninger som er smittet.

– For utenforstående kan det jo nesten se ut til at det har rabla for veterinærene som har håndtert dette. Hva har skjedd, overveterinær Peer Ola Hofmo i Norsvin?

– Det er ikke vanskelig å skjønne denne tilnærminga, men vi har hele tida har håndtert situasjonen ut fra det vi har visst der og da. Det startet med påvisning av svineinfluensasmitte i en canadisk besetning i mai. Den eneste forklaringen vi kjente var at smitten måtte ha kommet fra folk. Utover sommeren kom det flere rapporter fra andre land, og i juni hadde Mattilsynet møter med næringa. Hva gjør vi ? Siden Norge og noen få andre land til nå har vært fri for influensasmitte hos gris ble det enighet om å bekjempe influensaen, om nødvendig med avliving og destruksjon hvis det kan sikre at norske griser ikke smittes.

Men slik gikk det ikke ?

– Nei. Flere oversjøiske land og Irland fikk smitten. Felles for rapportene var at en stor andel av grisene viste sjukdom, men svært lav dødelighet. I mange av disse landene var det allerede besetninger med klassisk svineinfluensa, noe vi ikke har hatt.

Hva kjennetegner svineinfluensavirkset A H1N1 ?

– Viruset har åtte gensegmenter, hvorav fem kommer fra klassisk svineinfluensa, to fra human influensa, og ett fra fugleinfluensa. Vi antok derfor at dette må være mer smittsomt for grisen enn et vanlig humant influensavirus, og det fikk vi i alle fall rett i. Derfor ble det lagt vekt på forebyggende arbeid sommeren og høsten 2009, helt til første influensavirus ble konstatert i trønderbesetningen 10. oktober.

Var avliving en opplagt konklusjon ?

Ikke uten videre, men det ble tatt prøver i besetninger rundt Augdal vestre og slaktegrisbesetningen i Skogn, som fikk smågrisene sine fra Augdal vestre. Samme røkter gikk i begge fjøs. Vi vurderte dette som ett tilfelle på to steder, fordi det var så tett folkekontakt. Røkteren hadde fått påvist svineinfluensa. Rundt besetningen i Skogn visste vi at det var 24 000 griser i en radius på 10 kilometer, noe vi antok var smittegrensa for viruset i luft ut fra det vi vet om klassisk svineinfluensa. Prøver som ble tatt i besetninger rundt influensabesetningen i Skogn var negative. Vi hadde dermed et visst håp om at strategien kunne lykkes, men det måtte handles umiddelbart. Tida gikk fort, og nye prøver avdekket svineinfluensa hos flere røktere og svineprodusenter i Trøndelag. I et møte med Mattilsynet 15. oktober fikk vi vite at det var fire nye positive besetninger i Trøndelag, to dager etter avlivinga. I to av disse hadde produsenten hatt influensaen, mens dyra nesten ikke var sjuke.

Og da skjønte dere at avlivingsstrategien var dødfødt ?

– Ja. Det ble raskt enighet mellom Mattilsynet, Veterinærinstuttet og representanter for næringa at vi måtte legge om strategien. Viruset smittet mye lettere fra folk til dyr enn vi hadde trodd. Strategien ble å begrense smitte gjennom livdyrsalget fra kjente positive besetninger. Det kom fortløpende meldinger om positive besetninger, også utenfor Trøndelag. Allerede 15. oktober var det positive prøver i to foredlingsbesetninger og én formeringsbesetning.

Så svineinfluensaen var kommet for å bli ?

– I hvert fall måtte vi lære oss å leve med sjukdommen, men selvfølgelig prøve å begrense spredning via livdyrsalg. 5. november hadde vi et møte med Mattilsynet hvor det ble besluttet å screene alle foredlingsbesetninger så raskt som mulig. Prøver fra 46 foredlingsbesetninger viste at 10 var positive. Med så milde sjukdomsproblemer og så stor andel besetninger med smittestoffet innså alle at dette ville koste mer enn det smakte.

Hvorfor er vi egentlig så redde for svineinfluensa ?

Det er jo et nytt og ukjent virus, som det er all grunn til å behandle med var- somhet. Vi visste hvordan den klassiske svineinfluensaen artet seg, og fryktet at den nye kanskje kunne gi negative følger for reproduksjon eller andre viktige produksjonsmål.

Har det vært bortkastet å utrydde mykoplasmaen i norske svinebesetninger ? – Nei, på ingen måte. Vi er heldige som har greid det. Vi har heller ikke PRRS som også går på lungene. Kombinasjonen av disse problemene er absolutt ikke ønskelig.

Hvorfor har det blitt så mange flere tilfeller i Norge enn i andre land ?

– Vi er jo det eneste landet som aktivt har lett etter viruset. Vi har løpende overvåkningsprogrammer når det gjelder slik smitte, og vi er faktisk det eneste landet som har et oppegående overvåkningsprogram som OIE har anbefalt, den internasjonale dyrehelseorganisasjonen.

Hvordan vet vi at vi ikke hadde A H1N1 før ?

– Takket være dette programmet tok vi blodprøver av 20 purker i alle foredlingsbesetningene i Trøndelag så sent som i september/oktober, og alle var negative da. Det har med andre ord skjedd noe i månedsskiftet september/ oktober, sier Peer Ola Hofmo.   

Ukraina stoppet import av norsk svinekjøtt

Med begrunnelse i utbredelsen av influensa A (H1N1) (svineinfluensa) i norske svinebesetninger har Ukraina forbudt import av svin og produkter av svin fra Norge.

Landbruks- og matdepartementet ble den 27. november gjort kjent med at dette har konsekvenser for et parti norsk svinekjøtt som opprinnelig var klarert for eksport til Ukraina. Dette er nå holdt tilbake på grunn av Ukrainas restriksjoner mot Norge.

Det er ikke dokumentert at svineinfluensa kan smitte til mennesker ved å spise svinekjøtt, og norske og ukrainske myndigheter er i dialog om importforbudet via hovedstedenes ambassader.