Våtfôr – tekniske utfordringer

Våtfôr – tekniske utfordringer

Våtfôr til slaktegris kan fungere utmerket, men du må følge med og justere fôring daglig.

Våtfôring gir store muligheter til å optimere fôrutnyttelsen. Dessuten kan det spares kroner ved å bruke alternative fôrmidler. I praksis har likevel mange som bruker våtfôr dårlig fôrutnyttelse. I en dansk undersøkelse var det dobbelt så mange med våtfôr som hadde dårligere fôrutnyttelse enn de som brukte tørrfôr. Forklaringen kan være manglende styring og kontroll av våtfôringsanlegget.

Sjekk fôrkurven

Våtfôring betyr restriktiv fôring etter en fôrkurve. Denne er det viktig å holde styr på.

– For griser opp til 60 kg skal tre av ti binger ha fôr igjen i krybba (sjekkes en halvtime etter fôring) for at du kan vite at alle har fått nok, sier svinerådgiver Anni Øyan Pedersen i Danmark.

– Hvis færre enn dette har fôr igjen, fôres det for svakt, og fôrkurven må heves. For de tre som har fôr igjen justeres mengden ned noen dager, forklarer Pedersen. Hun anbefaler å regulere ned i prosent i forhold til fôrkurven. Hvis 20 prosent av fôret er igjen kan du for eksempel redusere 20 prosent, og gå tilbake til normal kurve etter fire–fem dager.

Fôring fire ganger

Pedersen anbefaler fôring fire ganger daglig. En løsning kan være kl. 7, 11, 15 og 19. Normalt bør grisene få like mye fôr eller 25 % hver gang, men om sommeren når det er varmt kan de få litt mer (eks. 28 %) tidlig og seint på dagen.

Vektkontroll og renhold

Fôringa blir ikke korrekt hvis vekta i våtfôrtanken ikke er riktig. Denne må derfor kontrollers. Det kan for eks. gjøres ved å henge på 20 liters kanner med vann, eller bruke deg selv eller ektefellen som vekt. Det er også en god rutine å legge inn vekta på nye kraftfôrlass og se om dette stemmer når siloen er tom.

– Dere må bruke silokontrollfunksjonen i våtfôringsanlegget, sier Pedersen. Renhold er meget viktig ved våtfôring. Særlig er tilførselsrøret utsatt. Her kan det litt bli muggsopper.

– Dere bør ha rutine på reingjøring av våtfôrtanken en gang i uka, sier Pedersen.

Fermentering i rørstrengen

Å bomme på næringsinnholdet i våtfôret er ikke uvanlig, og det kan bli kostbart. Våtfôr blir stående i rørstrengen mellom fôringer, og det skjer da en fermentering. Det kan bety tap av næringsstoffer, og dermed mindre fôrverdi enn det skal være. I Norge er det vanlig å tilsette syre i kraftfôret. I Danmark bruker mange fôringsanlegg uten restmengder, særlig til diegivende purker.