Publisert: 22.02.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Våtfôr – større risiko for høyt fôrforbruk

Våtfôring gir større risiko for høyt fôrforbruk enn tørrfôring. Fokus på inntastede data, restmengder og oppfølging er viktig for å lykkes, sa Tine Olsen og Anni Øyan Pedresen på høstens svinekongress i Herning.


Våtfôr – større risiko for høyt fôrforbruk

Våtfôring gir større risiko for høyt fôrforbruk enn tørrfôring. Fokus på inntastede data, restmengder og oppfølging er viktig for å lykkes, sa Tine Olsen og Anni Øyan Pedresen på høstens svinekongress i Herning.

 

De to representerte henholdsvis Østlige Øers Svine- og Byggerådgivning og Dansk Svineproduktion.

Våtfôr er interessant fordi det gir oss mulighet til å spare penger ved bruke alternative fôrmidler. Ved restriktiv våtfôring i langtroer får vi også mulighet til å optimere fôrutnyttelsen. Denne fordelen er større med økende slaktevekter. En ny dansk undersøkelse i 200 besetninger med slaktegris viser imidlertid at det er 2,6 ganger større risiko for dårlig fôrutnyttelse ved våtfôr enn tørrfôr. Her er det med andre ord en forskjell mellom teori og praksis. Forklaringen på avviket ligger mest sannsynlig i manglende styring og kontroll av våtfôringsannlegg. Når en velger våtfôring har en samtidig valgt en mer komplisert styring med datamaskin sammenlignet med tørrfôring. Hvis anlegget skal fungere optimalt må data tastes inn riktig og fôringen kontrolleres og justeres daglig.

 

MÅL FOR PRODUKTIVITET OG INNTJENING

Skal du lykkes bør du sette opp en målsetning for produktiviteten i slaktegrisproduksjonen din. Dette sikrer at du følger opp og fokuserer på de områdene som skal forbedres. Det må beregnes en ny og avstemt produksjonsrapport for slaktegris hvert kvartal. Det er svært viktig at også forbruket av fôr og råvarer er avstemt. Alle råvarer, også vann, skal med i «regnskapet » slik at en får beregnet antall fôrenheter per liter suppe. Mengden råprotein og lysin per fôrenhet skal helst framgå av rapporten.

 

HAR DU TASTET INN RIKTIGE OPPLYSNINGER PÅ ANLEGGET?

Våtfôringsanlegget fôrer ikke korrekt dersom du ikke taster inn de riktige fôrenheter (FE) på råvarene. Det er viktig at du kjenner fôringsanlegget ditt slik at du taster inn dataene på riktig måte. På anlegg fra Funki og Skiold skal det legges inn FE per kilo vare, mens det på Big Dutchmans anlegg skal angis FE per kilo tørrstoff. Om du bare taster feil på en råvare klarer ikke anlegget å fôre ut rett mengde. Ut fra råvaresammensetning og FE i hver råvare beregner fôringsanlegget FE i fôrsuppen. Er FE galt registrert beregner maskinen feil innhold i fôret. Energiinnholdet i den ferdige blandingen beregnes til å være 0,56 FE per kilo, mens suppen i virkeligheten kun inneholder 0,30 FE per kilo. I et slikt tilfelle vil en slaktegris som skal ha 2,4 FE per dag kun få tildelt 4,3 kg fôrsuppe, noe som tilsvarer 1,3 FE per dag. Denne grisen vil få for lite fôr og heller ikke vokse optimalt.

Husk derfor å kontrollere at du har tastet resepten riktig. I noen anlegg skal alle råvarer inkl. vann summeres til 100 prosent, i andre skal alt unntatt vann bli 100 prosent (Big Dutchman). Hos Big Dutchman skal vannmengden reguleres ved å registrere forholdet mellom vann og tørrstoff i fôrsuppa f.eks. 1:2,7.

 

KONTROLLER RÅVAREFORBRUKET

Det kan være lurt å beregne forbruket av mineraler og andre råvarer. Dersom ei blanding eksempelvis skal inneholde 0,8% mineralblanding, dette tilsvarer 5,2 kg per produsert gris. I en besetning på 8700 slaktegriser skal dette forbruket svare til at en stor sekk på 500 kg brukes opp på ca 4 dager. Ved å notere ned når en skifter sekk vil en enkelt kunne oppdage avvik fra det normale og kunne rettet eventuelle feil. For å få en tettest mulig oppfølging av fôrsammensetningen anbefales det at en bruker silokontrollen på anlegget. I silokontrollen legger du inn mengden (kg) hver gang en silo fylles. Anlegget registrerer så forbruket via veiecellene på våtfôrtanken. Ber du om en alarm når det er igjen f.eks 500 eller 1000 kg, kan du bruke silokontrollen for å etterbestille varer. Du kan på denne måten også holde oversikt over om den innveide mengde og forbrukte mengde stemmer overens. Bruker du silokontrollen med varselgrense unngår du å gå tom for enkelte råvarer. Skulle man være så uheldig å gå tom for en råvare kan noen fôrmidler erstatte hverandre f.eks. bygg og hvete, og myse og vann. Soya eller andre proteinråvarer skal ikke erstattes umiddelbart, men heller gi alarm. Valg av en feil erstatningskomponent vil gå utover produktiviteten. Bruker en alternative fôrmidler skal det alltid være en nødresept ferdig inntastet i anlegget. Av hensynet til appetitten er det viktig at fôret smaker rimelig likt hele tiden. Bruker du alternative fôrmidler og får problemer med leveranser eller oppdager at du vil gå tom om ikke lenge, er det viktig at du har en nødresept der du minsker innholdet av det aktuelle fôrmidlet slik at en unngår at den uteblir helt fra blandingen.

 

RESTMENGDER, RESIRKULERING OG TAP AV NÆRINGSSTOFFER

Det anbefales at fôret resirkuleres to ganger før utfôring, dvs. fra 1,5 til 6 sekunder per meter rørstreng. Det er betydelige restmengder av fôr som står igjen i rørene etter forrige fôring. I 63 og 50 millimeter rør står det henholdsvis 2,5 liter og 1,5 liter fôr per meter rør. For å være sikker på at blandingen er resirkulert godt nok, kan en hjelpe seg med konditorfarge. Dersom fôret ikke resirkuleres tilstrekkelig blir det ikke homogent slik at noen griser vil få bare surt fôr og i tillegg er det fare for luft i rørstrengen slik at anlegget ikke vil fôre korrekt. I de fleste våtfôringsanlegg blir fôrrester stående i rørstrengen mellom fôringene, og ofte utgjør dette minst 25% av neste fôring. I fôrrester som blir stående i rørene forsvinner de syntetiske aminosyrene lysin, treonin og tryptofan gjennom fermentering. Dette tapet av aminosyrer må vi ta høyde for når blandingen optimeres slik at grisene ikke underforsynes. Vi kan enten tilsette ekstra syntetiske aminosyrer eller bruke soya som har mye råprotein som ikke brytes ned ved fermentering. Restmengdene fra forrige fôring må ikke utgjøre mer enn 50% av den nye blandingen. For å minimere restmengdene skal avstanden mellom grisehus og blandetank være kortest mulig. Fermentering av rent korn før utfôring har i undersøkelser vist en forbedring både når det gjelder tilvekst og fôrutnytting. Forbedringen i produksjonsresultatene skyldes økt fordøyelighet av korn når det har vært fermentert. Dansk Svineproduktion har stadig utprøvinger i gang når det gjelder fermentering av korn og gjennomfører nå en utprøving av våtfôringsanlegg uten fôrrester, i Danmark og Tyskland

 

FÔRKURVE OG REGULERING AV FÔRTILDELING

For å oppnå gode produksjonsresultater ved restriktiv våtfôring av slaktegris er det viktig å ha fokus på fôrkurve og daglig regulering av fôrmengden. Det finnes ingen standard-fôrkurve, kun utgangskurver. Justeringer er nødvendig i hver enkelt besetning. Det er lettest å styre fôrtildelingen inntil 60 kg med en fôringskurve som ligger over grisenes gjennomsnittlige appetitt, slik at en bare skal regulere ned i forhold til kurven. Som en tommelfingerregel skal minst 30 prosent av grisene opptil 60 kg være regulert ned i fôrmengde for å være sikker på at de øvrige har fått nok. Dette kontrolleres ved at en hver dag noterer hvor mange binger som er nedjustert. Er det færre enn 30 prosent som er regulert ned i fôrmengde bør fôrkurven heves med 0,1 FE per dag inntil 80 kg. En bør følge med på fôringen, og se til alle binger i grisehuset en gang om dagen slik at en finner ut hvilke binger som skal ha juster ned fôrmengden (bilde 1 og 2). Formengden skal alltid justeres ned i prosent og aldri ved å endre på grisenes vekt eller antall dyr i bingen, dette er for å oppnå riktig sluttfôring. Vi må huske på å regulere tilbake fôrkurven i løpet av 2–10 dager, og på de fleste anlegg kan dette gjøres automatisk. Eksempler på nedregulering av fôr i enkelt binger kan være:

• 50 % reduksjon første dag etter innsett og tilbake til kurven i løpet av 2–10 dager. • 20 % nedregulering dersom mer enn halvparten av fôret står igjen i troa 30 minutter etter fôringa. Tilbake til fôrkurven etter 4 dager. • 10 % ned dersom grisene har spist mer enn halvparten av fôret, men at det fortsatt er igjen litt fôr 30 min etter fôring Tilbake til kurven i løpet av to dager. • 10 % nedregulering og tilbake til fôrkurven i løpet av 10 dager, dersom grisene fortsatt ikke har spist opp etter 30 minutter etter at det har vært regulert ned med 10 eller 20 % i 2–4 dager.

Ved restriktiv fôring skal en sikre at det er nok plass ved troa slik at alle grisene kan spise samtidig. Det norske regelverket sier at en gris på 110 kg skal ha 33 cm troplass.

Danskene anbefaler et tak på fôrkurven når grisene veier ca 80 kg. Det vil si at de skal ha den samme fôrmengden derfra og ut til slakting. Det anbefales å starte med en høy styrke på sluttfôringa f.eks 3,0 FE/dag. Dette er noe lavere enn norsk norm, som anbefaler sluttfôring opptil 3,2 eller 3,4 FE ved henholdsvis moderat og sterk norm fra ca 90 kg. Etter 1–3 måneder vurderes det på grunnlag av produksjonsrapporten om fôrutnyttelse og kjøttprosent er tilfredsstillende. Dersom en kan forvente bedre resultater, reduseres sluttfôringsstyrken med 0,1 FE/dag. Samme justering gjøres så med jevne mellomrom helt til en ikke oppnår en forbedring i fôrutnyttelse og kjøttprosent. For å oppnå bra fôrutnyttelse bør den gjennomsnittlig fôrstyrken fra 30–110 kg ligge på 2,4–2,5 FE/gris/dag.

 

STABILT OG GODT RESULTAT

Det er viktig å sammenligne tallene i p-rapporten med den planen en har satt opp. Er tilveksten for lav, skyldes det ofte for lav fôrstyrke eller underfôring med aminosyrer eller fosfor. Er fôrutnyttelsen for dårlig skyldes det ofte for sterk fôring sist i vekstperioden og/eller for grov maling av kornet. Er kjøttprosenten for lav skyldes det muligens for høy fôrstyrke eller underfôring med aminosyrer. Det anbefales å gjøre rent blandetanken hver uke og om en er hjemmeblander bør formalingsgraden kontrolleres hver 14. dag. Et godt og stabilt resultat oppnår du kun ved å gjøre de riktige tingene hver gang.

 

Tabell 1  Eksempel på feil beregning av FE i fôrsuppen, når FE ved en feil er tastet inn som FE per kg tørrstoff i stedet for per kilo vare.

           

Råvarer       

FE per kg råvare

FE per kg TS

7,4 % bygg

1,04

1,22

14,8 % hvete

1,16

1,32

2,0 % soyaskrå

0,88

1,01

0,8 % mineraler

0,02

0,02

25 % gjærfløte (biprodukt etter produksjon av øl, sprit eller insulin)

0,15

1,01

50 % vann

0,00

0,00

FE/kg suppe

0,31 (riktig)

0,56 (feil)

Liter suppe ved 2,4 FE/dag

7,7 (riktig)

4,3 (feil)