Våtfôr er levende biomasse

Våtfôr er levende biomasse

Hygienisk kvalitet er den store utfordringen for de som bruker våtfôr. En undersøkelse i 13 besetninger i midt- Norge viste store variasjoner i hygienisk kvalitet.

Mjølkesyrebakteriene dominerer mikrofloraen, og er både positive og nødvendige for god konservering.

Men det finnes hundrevis av bakterietyper som produserer mjølkesyre. Ved kraftig mjølkesyregjæring kan det være et betydelig tap av energi og syntetiske aminosyrer. Hvis du får kraftig mjølkesyregjæring, og innholdet i blandetanken og rørstrengen utgjør 40 prosent av en ny våtfôrblanding, vil du for eksempel kunne få et lysininnhold som bare er 16 prosent av det du trodde skulle være der.

Gjærsopper er vanlige mikroorganismer i våtfôringsanlegg. De produserer alkohol og CO2 av karbohydrater. Dette kan gi problemer med helsa i mage og tarm. Det gir tap av energi ved at karbohydrater forbrukes, og det kan gi feil i anlegget på grunn av gassdannelse.

Muggsopp produserer mykotoksiner, som påvirker helse- og reproduksjonsegenskapene til gris. Fôret smaker også dårligere hvis det inneholder muggsopp.

Enterobakterier produserer også toksiner som påvirker helse- og reproduksjonsgeenskapene negativt. Fôret smaker dårligere.

TILTAK

For å motvirke hygieneproblemer i våtfôret tilsetter fôrprodusentene syre og andre tilsettingsstoffer. Maursyre senker for eksempel pH, og propionsyre er effektivt mot mugg. I sommerhalvåret tilsetter for eksempel Felleskjøpet kaliumsorbat i komplettblandingene. Dette er effektivt mot gjær- og muggsopp. Mange bruker også syresalter som Formi LHS som kilde for maursyre, og det har ingen pH-senkende effekt i våtfôr. Forøvrig har det samme effekt som flytende maursyre i forhold til fôrutnyttelse/tilvekst ved fôringsforsøk på tørrfôr.)

De siste åra har også bruk av ozonanlegg blitt populært. Erfaringer fra praksis viser at disse kan redusere problemer med mugg- og gjærsopper. Feltforsøk viser bedre fôrutnyttelse, men det er få utslag å spore i hygieniske analyser av fôret. Ozonanlegg bør kanskje testes på nytt i en varmere periode.

TIPS TIL DEG:

• Rengjør blandetanken hver 14. dag. Ikke med såpe, men med rent vann. Husk alle blindsoner, ofte øverst i tanken. Sjekk spesielt nedslippet for kraftfôrskruen. • Mysetank/miljøfôrtank bør rengjøres ved behov og kontrolleres før hver påfylling, eller minst én gang per måned. • Det bør tas flaskeprøve én gang i uka (se Svin 2/06). • Det bør sendes inn en prøve av våtfôret til analyse to ganger årlig.