Varme fra gjødsel til smågris

Varme fra gjødsel til smågris

Toril og Jørgen Medlien i Ringsaker har landets første grisehus der varme fra gjødselrenna gir varme til smågrishjørnet.

Gården Sæther ligger ovenfor Moelv med panoramautsikt over Mjøsa. Etter en brann for snart tre år siden står nå et nytt stort grisehus på gården. Det måler 78 x 22 meter. Huset har fire avdelinger, to med 36 FTS-binger i hver, pluss en avdeling rekrutteringsdyr og en for bedekning/gjeldpurker. I tillegg kommer et utbygg med fôrkjøkken, kontor, flisrom og skifterom.

Det spesielle er imidlertid at vannrør er støpt ned i gjødselrenna. De kan trekke varme fra gjødsla og sende denne til smågrishjørnene.

– Det er en dyr investering og det vil gå en del år før den er tjent inn. Men med høye strømpriser blir dette lønnsomt, forklarer Jørgen Medlien. Han har prøvd anlegget ettersom første pulje med grisunger allerede har rukket å bli tolv uker.

– Det fungerer utmerket. Det er bare å stille inn ønsket temperatur i smågrishjørnet, sier Medlien.

Det er også lagt ei lita vannsløyfe i bakken ute. Det er for å kunne kjøre anlegget motsatt vei for å gi kjølevirkning i bingen når det varmt ute.

SPESIELLE FTS-BINGER

Medlien satser på FTS med to puljer i året og slakting før jul og før grillsesongen. Da treffer han de årlige pristoppene på gris. Det spesielle er imidlertid bingeløsningen. Bingene måler 2,33 x 4,70 og har våtfôring med tverrtro. Men bingen kan deles i to midt på den 3,30 lange troa ved å slå ut grinda som også utgjør smågrishjørnet. Det er troskille i troa der bingene kan deles. Samtidig kan du stenge av det ene fôrnedløpet. Mot øverste del av troa er det også løsning med liggebøyle.

– Når grisungene har blitt så store at de får eget fôr, deler vi av bingen. Da har grisungene stor plass og kan uforstyrret spise eget fôr, sier Medlien. Han har selv vært med å utforme bingene i betong i samarbeid med Simias Ingar Riiser.

Løsningen har så langt fungert meget bra som føde-/smågrisbinge. Ulempen er at bingene blir dyre fordi de er store.

GJELDPURKER MED INSEMINERINGSBÅS

Heller ikke gjeldpurkeavdelingen er helt tradisjonell. Her har Medlien satset på danske selvfangerbåser fra Egebjerg. Det er ingen vippeport, men to dører plassert henholdsvis foran og bak i porten. Når ei purke åpner den innerste døra lukker den ytterste seg bak henne. Båsene er bare 50 cm breie, men kan utvides sideveis slik at det blir bedre plass ved inseminering.

BREDE GANGER

Huset til Medlien kjennetegnes også ved relativt brede ganger og god plass.

– Når vi bygger etter en brann har vi mulighet til å legge i noen kroner for å unngå å ha det trangt, sier Medlien. Han mener gangene i et grisehus enten må være så smale at grisen ikke kan snu seg, eller så brede at de greit kan snu seg. Her er altså det siste valgt. I gangen i hver FTS-avdeling er det også montert vekt for veiing av gris.

Høy virkningsgrad

Det er innredningsfirmaet Simia i Sverige som selger varmepumpene. De ble vist på messa Elmia husdyr i høst, og er tidligere omtalt i Svin nr. 9, 2003. Hans Karlsson i Simia opplyser at de har solgt ca. 20 anlegg, hvorav to til Norge. Halvparten av anleggene er bygd slik at de også kan kjøres motsatt, altså kjøle ned bingene og sende varmen til gjødselrenna. Et komplett anlegg for et hus på Medliens størrelse eller mindre koster imidlertid to til tre hundre tusen kroner. Den minste varmeveksleren koster alene 65 000 kroner.

– Dette kan være dyrt for noen, men de aller fleste som bygger legger vannslanger i både gjødselrenner og binger for seinere å kunne koble opp et slikt anlegg, sier Karlsson. Han opplyser at virkningsgraden av varmepumpene blir særlig stor når varme hentes fra gjødsel.

– Du kan få igjen opptil fem ganger det du setter inn av energi. Hadde du i stedet hentet energien fra nede i jorda ville virkningsgraden bare vært maksimalt tre ganger det du satte inn, sier Karlsson.