– Våren ’23 blir tøffere enn i år

Bildet:  – Importert fett og olje har steget mye i pris. EU diskuterer nå et forbud mot bruk av vegeta­bilske oljer i biodrivstoff. Hvis det vedtas, kan det slå positivt ut for oss, sier Geir Langseth i Felleskjøpet. 

Det mener Geir Langseth i Felleskjøpet Agri. Han er forretningsområdesjef kraftfôr og er ansvarlig for kraftfôret i selskapet. 

– Alt blir jo dyrere for bøndene. Det er dyrere å produsere grovfôr. Gjødselprisene har skutt i været, og det samme skjer med kraftfôrprisene. Men jeg vil advare folk mot å spare på folie, ensileringsmidler og slike ting. Det fôret som produseres i sommer kan bli gull verdt neste vår, tror Langseth.

Nå kommer testen
Han mener at det som har skjedd denne vinteren og våren vil få langtidsvirkninger i landbruket som for andre næringsdrivende. 

– Nå får vi en test på bondens evne til å lede virksomheten sin. Men vi får også en test på politikernes evne og vilje til å støtte alle som lever av å produsere mat i Norge. Personlig mener jeg at året i år viser at vi bør ha mer robuste modeller enn som har blitt brukt til nå som grunnlagstall for jordbruksforhandlingene. Bøndenes inntektsutvikling et år fram i tid bør ikke bli diskutert i april og mai på grunnlag av tall som ble hentet for flere måneder siden. Det bør tas i betraktning at vi de siste månedene har sett stor prisøkning på de fleste innsatsfaktorene, mener han.

Opp og ned
– Hva tror du om kraftfôrmarkedet framover?

– Det er ikke lett å spå sikkert om det. Prisene på råvarer kan gå både opp og ned, og det er ikke lett å si hva som skjer, og når det skjer. Vi skulle gjerne gjennomført lange innkjøp av kraftfôr­råvarer, men hvis markedet går ned kan vi fort bli sittende med økonomisk svarteper. Jeg tror det er mange innkjøpssjefer som sover dårlig om natta nå, akkurat som mange bønder. Med den kunnskapen vi sitter med nå kan det se ut til at de importerte råvarene vil forbli dyre ei god stund framover, tror han.  

Det er likevel noe som skiller kjøp av mineralgjødsel fra kraftfôrkjøp. Mineralgjødsel kjøpes som regel en gang i året, og det kan lagres. Kraftfôret forbrukes hver dag, så etterfyllingene må skje etter hvert som siloene tømmes. 

Vil være leveringsdyktige
– Jeg kan i hvert fall berolige med at det er lite som skulle tilsi at vi ikke greier å være leveringsdyktige på kraftfôr framover. Men prisutviklingen er det ikke like lett å garantere. Tidligere har vi sagt at en prisstigning på kraftfôr med én til to prosent er høy. Per mars opplever vi at prisene på kraftfôr til drøvtyggere har økt med 8 – 10 prosent på et år, 10 – 12 prosent for svinefôret, og 14 – 16 prosent for fjørfefôret. I Norge setter vi som kjent målpris på kornet. Naboene våre i Sverige og Danmark følger verdensmarkedsprisene på korn til råvarer. For oss blir det kornprisen og prisnedskrivningstilskuddet som blir avgjørende for prisen på norskprodusert korn. Når Felleskjøpet kommer med innspill om prisutvikling på norsk korn så regner vi med at prisnedskrivningstilskuddet skal øke like mye som prisstigningen på korn. Slik har det ikke vært de siste årene. I fjor økte prisnedskrivningstilskuddet 3,7 øre mindre per kilo enn økningen i kornpris. For husdyrbøndene får det konsekvenser om kornprisen økes med ei krone kiloen og prisnedskrivningen blir vesentlig mindre enn dette dersom kjøttprisene ikke øker, sier Langseth.

Dyrere fett og oljer
Grisen spiser i gjennomsnitt mest norskprodusert korn av husdyrslagene. Importvarer som fett og oljer har steget mest. Det har med energiprisene å gjøre. De følger prisutviklingen på energi og fossile oljer. Det brukes også stadig mer biodiesel. Men nå har det fra grønne miljøer i EU kommet forslag om å forby bruk av vegetabilske oljer fra mais, raps og soya i drivstoff. Hvis EU skulle vedta noe slikt, kommer naturligvis prisene på disse råvarene til å falle. Prisutviklingen på råvarene kan med andre ord gå både opp og ned.

Dyrere fosfor
– Det eneste som er sikkert er at markedet er usikkert. Norsk destruksjonsfett som brukes i fôret til griser og fjørfe gikk opp fra fem kroner i desember til åtte kroner i januar. Det skyldes at den skal gjenspeile internasjonale fettpriser, og dette påvirker naturligvis kraftfôrprisene mye. Fra 1. april venter vi et nytt prishopp. Dessuten har fosforprisene steget med 50 prosent, sier Geir Langseth.