Publisert: 17.06.2022 Oppdatert: 17.06.2022

Stikkord:

– Vanskelig å sette priser nå

Den gjennomsnittlige engrosprisen på gris øker med tre kroner ­kiloen 1. juli, en økning på 7,8 prosent. Hvor mye av dette får grisebonden? I hvert fall ikke mindre enn forventningene som lå i ­jordbrukets krav.


Det sier Norturas styreleder Trine Hasvang Vaag til Svin. Hun sier at forventningene til svine­produsentenes prisøkning fra jordbrukets forhandlingsutvalgs side var minimum kr. 1,30 i andre halvår i år. 

– Det blir mer igjen av prisøkningen til produsentene enn dette. Men av konkurransemessige grunner kan jeg ikke konkretisere tallene ennå. Det er vanskelige tider å sette priser nå, fordi forutsetningene forandrer seg veldig fort. Kostnadsøkningene stikker av med mye av denne prisøkningen. Vi må heller ikke glemme at vi må sette prisene ned dersom det er overproduksjon og ikke lenger markedsbalanse, sier Vaag til Svin.

Stor prisoppgang
Grisen ble tatt ut av målprissystemet over til volummodellen i jordbruksoppgjøret for et år siden, 1. juli 2021. Dermed er det konsernstyret i Nortura som har ansvaret for å styre engrosprisutviklingen på kjøtt og egg på vegne av bøndene. Prisene kan justeres én gang hvert halvår. Ved­taket for andre halvår fører til at prisøkningen øker med fra 13 til 17 prosent på flere typer kjøtt. 

På gris har som kjent Nortura fastsatt en økning på tre kroner per kilo fra 1. juli. 

Engrosprisen på lammekjøtt økes med fem kroner kiloen, og storfekjøtt økes med fire kroner kiloen fra 1. juli. 

Den gjennomsnittlige engrosprisen (PGE) går dermed opp med seks kroner kiloen i løpet av året, en gjennomsnittlig prisvekst på 16,9 prosent. 

 

– Kostnadseksplosjonen i alle ledd krever ekstraordinære tiltak som kraftig økning av prisene, sier Norturas styreleder Trine Hasvang Vaag

 

 

Stor kostnadsvekst
– Det har vært stor kostnadsvekst i alle ledd i produksjonen. Noe av de økte engrosprisene vil gå til dekning av økte transportkostnader, slaktekostnader, og energikostnader. En viktig del av det siste er prisveksten på drivstoff og strøm som vi i industrien ikke får dekket inn. Produsentene kan derfor ikke regne med at hele prisøkningen som er vedtatt vil gå til dem, sier Hasvang Vaag.

Kan gå ned igjen
Hun advarer også mot at markedsbalansen er hårfin. Særlig skjør er den i øyeblikket for egg og lam.

– Vi må sette prisene ned igjen hvis vi kommer i en situasjon med overproduksjon. Dette tror jeg de fleste svineprodusenter har erfaring med fra før. Sjøl en forholdsvis liten overproduksjon kan få store følger for produsentenes økonomi. Vi øker nå prisene ekstraordinært mye. Men vi er også i en ekstraordinær situasjon. Kostnadseksplosjonen krever derfor ekstraordinær økning av prisene, sier Trine Hasvang Vaag. 

 

Bare norske råvarer koster

– Hvordan føler du at kjøttsamvirket har kommet gjennom koronatiden sammenliknet med de andre private slakteriene?

– Vi garanterer som kjent at våre egne merkevarer inneholder 100 prosent norske råvarer.
I egne merkevarer (EMV) som vi produserer for andre i Norfersk kan vi bruke det de etterspør. Mange av de private slakteriene har kunnet bedre økonomien ved å bruke også importert råstoff. Men generelt vil jeg si at kjøttindustrien har klart seg bra gjennom koronaperioden. I andre land har vi sett at slakterier har måttet stenge helt ned. Norsk kjøttindustri har fått sine utfordringer, men vi har kommet brukbart ut av dem. 

– Kan du kort beskrive hva Nortura gjør med utviklingen av sine anlegg nå?

– Vi bygger opp det nye anlegget i Tønsberg nå, og vi er i rute. Rudshøgda fungerer som avlastning så lenge dette arbeidet pågår. Jeg er glad for at vi fikk sikret de fleste avtaler og kostnader før det smalt som verst, så jeg tror vi skal komme OK ut av dette. I Rogaland er fortsatt ikke alt bestemt. Vi utreder pølseproduksjonen og finstykkinga, det salte og røkte. I praksis setter vi derfor en fot i bakken fram til juni. Planen er dynamisk. Vi må sørge for at vi har ansvarlighet i de beslutningene som skal tas. På Rudshøgda er det investert mye, og det gjør vi jevnt over i hele anleggsstrukturen. Men Malvik, Tønsberg og Rudshøgda står for de største løftene, sier hun.

– Hvor er Nortura om fem år?

– Vi har en topp moderne og effektiv industri, og Nortura er fortsatt bondens verktøy og foretrukne leverandør av kjøtt og egg.

– Hovederfaringer etter å ha ledet styret i fem år?

– Det dukker alltid opp en eller annen dilemma­sak, og løsningene er nesten aldri svarte eller hvite. Det er en erkjennelse som kommer fort hos den som sitter med styrelederansvaret. Jeg må tenke helhet i forhold til dyreslag, bondens forventninger, industri, ansatte og ikke minst kjøttmarkedet.

– Føler du at balansen i styret er god?

– Vi er nå et nytt styre som så vidt har kommet i gang. To styremedlemmer er skiftet ut, og det er bestandig spennende. Så langt lover det godt, men det er alltid vanskelig å si hvordan dynamikken i et styre blir. Dette skal vi jobbe vi med i sommer. Det handler om en god miks mellom kompetanse, personlighet og i hvilken grad vi utfyller hverandre. Våre vedtak har stor betydning for norske bønder, og vi må føle oss trygge på at det vi gjør er rett. Styrearbeid handler også om samhold. Jeg må føle at jeg har styret i ryggen når det blåser opp.

– Som for eksempel i Otta-saken?

– Ja, men også når det gjaldt for eksempel skifte av konsernsjef. På Otta produseres det nå turmat og hundemat. Det er også en medlems­butikk der. De fleste som mistet jobben fikk seg heldigvis annet arbeid.

– Hva har hackerangrepet mot Nortura 21. desember i fjor betydd?

– Vi fikk heldigvis avverget det tidlig. Vi stengte fort ned, så skadene ble mindre enn vi først fryktet. Dette er jo et skrekkscenario, men vi var i gang igjen 3. januar. Og produksjonen av hvitt kjøtt gikk hele jula. SAP fungerer, men vi sliter fortsatt med kontakten mot omverdenen. Min side (bondens) er fortsatt nede, men den skal være på plass igjen i høst, sier Trine Hasvang Vaag.